15 Jul

Reiselivsnæringen i Oslo har store muligheter

Møte på Ekebergrestauranten

Den 13. mars arrangerte VisitOSLO et eget arrangement om et drømmeløft for reiselivsnæringen.

Katrine Mosfjeld la ut  full rapport på VisitOSLOs blogg,  der hun blant annet viste til at:

  • Oslo med Fornebu og Gardermoen har flere hotellrom enn Bergen, Stavanger, Tromsø, Kristiansand og Trondheim til sammen.
  • En viktig del av reiselivet i Oslo er knyttet til byens næringsliv og  fag- og forskningsmiljøer innenfor mange forskjellige sektorer.
  • Norge med fordel kan løfte frem kulturtilbudet bedre i sin internasjonale profilering.
  • Dersom reiselivet defineres til å være mer enn ferie og fritidsturisme, så kan reiselivet spille en viktig rolle for øvrig kultur- og næringsliv.
  • Det er gjennom digitale og sosiale kanaler at vi kan skape de største resultatene for det næringslivet  vi representerer.
  • VisitOSLO ønsker å løse store profileringsoppgaver sammen med Innovasjon Norge.

Les hele innlegget her!

 

14 Jul

Én aktør bør samordne og syndikere de ulike offentlige aktørenes innovasjonspolitiske virkemidler

Man som står foran en kompassrose

I Drømmeløfts-prosessen fikk vi også inn konkrete forslag til nye måter å hjelpe bedrifter frem til relevante innovasjonstjenester. Her er et slik forslag, fra Kapitalguiden, et Stockholms-basert firma som bygger samlingsportaler for offentlige finansieringmuligheter på en global struktur.

Drømmeløftet handler om å gjøre drømmer til virkelighet

Av Jan Furuvald, Kapitalguiden

Å innfri egne drømmer er ikke lett.  Å innfri andres drømmer er nesten umulig.   De fleste små og mellomstore bedrifter (SMB) mener at offentlig finansiering har som oppgave å hjelpe dem til å oppnå sine drømmer.   

Hvorfor opplever da så mange kunder å få sine drømmer knust?  Kan grunnen være at det er lite samsvar mellom kundens forventninger til det offentlige og de løsninger offentlige tilbyr sine kunder?

To ting er i alle fall sikkert: Det å ikke finne frem i «søknads-jungelen» eller det å mangle eller ikke få kunnskap om finansieringsmuligheter, legger mange drømmer i grus.

Read More

01 Jul

Innovasjon Norges historie på 7 minutter

Screenshot fra video av Innovasjon Norge. Kommentator med laboratorium i bakgrunnen.

I forbindelse med lanseringen av Drømmeløftet publiserte Innovasjon Norge en video som presenterer selskapets historie på en ny og fargerik måte. I dag publiserer vi teksten til fortelleren, Line Verndal.

Videoen ble produsert av News on Request, og manus ble skrevet av

Norge har lenge vært et ruralt og fattig bondesamfunn, men i 1852 begynner en 150 år lang reise som skal endre dette. Den Norske Hypotekbank blir opprettet for å gi norske bønder billige lån, og folk som før måtte slite og jobbe for å gjøre andre rike fikk nå muligheten til å eie eget land og skape sin egen framtid.

I århundrer har vi eksportert tørrfisk men flåten er utdatert og må moderniseres for å holde tritt med utviklingen. Løsningen er en egen bank for fiskerne. Dette setter fart på den norske økonomien og lyden av måkeskrik og bølgebrus får selskap av harkende damp- og oljemotorer.

Lysere tider er på vei, og bondesamfunnet blir raskt et urbant industrisamfunn.

Depresjonen er et hardt slag for den unge, norske industrien. Nedleggelser, arbeidsledighet, desperasjon. Hva gjør vi? Sender vi fabrikkarbeiderne tilbake til plogene, båtene og sagbrukene? Nei, vi lager en storstilt framtidsplan og som en del av den får vi vår egen industribank. En bank som støtter folk med oppfinnsomhet og tiltakslyst!

I løpet av 30-tallet ser hundrevis av småbedrifter dagens lys og importvarer begynner å bli erstattet av norske varer. Ved krigsutbruddet er produksjonen større enn noen gang, men under okkupasjonen blir industrien nesten halvert og behovet for nytenking er enormt.

Innovasjon Norge og våre forgjengere har ikke selv skapt omstilling, men vi har vært her for å legge til rette for det, og i perioden etter krigen blir dette viktigere enn noen gang. Nord-Norge ligger i ruiner. Folk ønsker desperat å flytte hjem, men det mangler både materialer, transport, håndtverkere og penger. Alt mangler! Men landsdelen har fått en spesiell plass i folkets hjerter, og med hjelp fra Utbyggingsfondet for Nord-Norge blir den gjennoppbygget!

Igjen kan vi fortsette å tenke fremover.

Fulle av framtidsoptimisme oppretter vi Distriktenes Utbyggingsfond, DU: Et fond for en ny verden! Et fond som ikke bare er en passiv støttespiller, men en uavhengig og handlekraftig brikke i utvikling av distriktene.

Her hjemme får fondet frossenfisk-industrien til å blomstre, og samtidig får vi innpass i flere nye markeder ute i verden. Med hjelp fra det nyetablerte Norsk Eksportråd ligger det norsk fisk på fat i hele Europa og handelsflåten opplever sin gullalder i 50- og 60-årene hvor den står for to av tre nye arbeidsplasser i Norge.

Mange tenker at innovasjon handler om å tenke nye tanker og å se fremover, men veldig ofte er det vel så bra å ta gammel kunnskap og bruke den til noe nytt. I 1970, året etter at vi finner olje, gjøres det avgjørende fremskritt innen lakseavl. Ved å ta lærdom fra hvordan landbruket avlet fram Norsk Rødt Fe blir vi pioneerer på feltet! Denne forskningen havner i skyggen av oljenæringen, men 45 år senere er oppdrettsnæringen en stadig viktigere bærebjelke i norsk økonomi.

I den tradisjonelle industrien forsvinner det tusenvis av arbeidsplasser. Oljen er muligheten vår til å holde tritt med utviklingen – og til å bygge for fremtiden. Men å hente den opp viser seg å være en stor utfordring.

Vi trenger ny teknologi. Vi trenger en ingeniørbragd! Sammen med DU blir det nyetablerte Industrifondet et lokomotiv for utvikling og omstilling. Et mylder av underleverandører til petroleumsnæringen nyter godt av fondenes økte fokus på forskning og ny teknologi, og nye arbeidsplasser skapes!

Også den lange og stolte historien om Norske skipsbyggere får et nytt kapittel når vi nå trenger nye avanserte skipstyper.

Parallelt med dette får Norge øynene opp for potensialet i turisme, og Norsk Turistråd er et faktum. Turisme i Norge har røtter tilbake til 1850-tallet da britiske lorder oppdaget de unike lakseelvene våre, og den dag i dag fortsetter den norske naturen å begeistre turister fra innland og utland.

Nittitallet kommer. Internett og moderne teknologi er i ferd med å gjøre verden mindre – mer effektiv!

Det samme kan man si om de gamle og ærverdige institusjonene som gjennom 150 har støttet opp under utvikling og vekst: Landbruksbanken, Industribanken, Industrifondet, Fiskarbanken, DU, og Småbedriftsfondet. Nå slås de sammen til Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond.

Gjennom historien har mange omstendigheter tvunget oss til å tenke helt nytt. Nye generasjoner, med nye ideer tar over. Og, hvordan finner vi de nye løsningene? Ved hjelp av kunnskap, oppfinnsomhet og hardt arbeid!

Men dét alene er ikke nok. I 150 år har vi derfor utviklet det støtteapparatet som i dag er Innovasjon Norge – som skal løfte frem de nye ideene, tørre å tenke de store tankene – gå ett skritt lenger.

Gang på gang har vi måttet tilpasse oss og tenke nytt. Gang på gang har vi kommet sterkere ut av det. Nå gjør vi det igjen.

01 Jul

Vi trenger mer innovasjon i norsk handel

Mann bærer planke

Det tok faktisk tid før tjenester ble sett på som en opplagt del av innovasjonspolitikken. Svært mange så på industriproduksjon som den eneste formen for «virkelig» verdiskaping, og tjenester var i beste fall noe som kom på toppen av det.

I dag øker erkjennelsen av tjenester, som for eksempel varehandel, er verdiskapende på like linje med mer tradisjonell vareproduksjon. Vi ser også at det blir vanskeligere og sette opp et klart skille mellom vareproduksjon og tjenesteproduksjon. Det to er ofte to sider av samme sak.

Under vårens drømmeløfts-arrangementer fikk tjenestesektoren mye oppmerksomhet. Virke arrangerte i tråd med dette et eget drømmeløfts-seminar om innovasjon i norsk varehandel, som jeg hadde glede av å være med på. Her er rapporten fra det seminaret.

Per Koch, Innovasjon Norge

Oppsummering fra Drømmeløftet for norsk handel hos Virke 27. april

Ved Camilla Skjelsbæk Gramstad, Virke

Landets 65 000 handelsbedrifter sysselsetter 365 000 personer og står for 9 prosent av den totale verdien av alle varer og tjenester som produseres på fastlandet. Dette gjør handelen til Norges største sysselsetter i privat sektor. Varehandelen har vært en viktig driver for den norske produktivitetsveksten. Dette er blant annet blitt forklart med etablering av nye forretningsmodeller og utnyttelse av ny teknologi.

Read More

%d bloggere liker dette: