05 Jul

Ny Drømmeløfts-rapport om bioøkonomien

Den nye Drømmeløfts-rapporten om bioøkonomien legger vekt på økt foredling av råvarer, nye forretningsmodeller, utnyttelse av «nye» råvarer, restråstoff og matavfall og behovet for en mer strategisk koordinering på tvers av politikk-områder.

Gjennom Drømmeløfts-prosessen har Innovasjon Norge fått en rekke innspill fra næringsliv og samfunnsliv om hvor Norge bør gå for å sikre en bærekraftig omstilling av økonomien, etter hvert som olje og gass får mindre betydning for verdiskaping og eksport.

På noen områder krysser norsk kompetanse globale utfordringer og nye markeder. Gjennom Drømmeløftet er det identifisert seks slike områder, hvorav bioøkonomien er ett.

Innovasjon Norge legger nå frem en egen rapport om utfordringer og muligheter innenfor bioøkonomien.  Rapporten tar for seg vekst og verdiskaping basert på fornybare biologiske ressurser og favner sentrale verdikjeder knyttet til produksjon av blant annet mat, fôr, klær, materialer, kjemikalier og bioenergi.

Rapporten følger opp den første bioøkonomi-rapporten fra 2015 og regjeringens nasjonale strategi for bioøkonomien. Sentrale mål i bioøkonomistrategien er behovet for å å øke verdiskaping og sysselsetting i et grønt skifte, å redusere klimagassutslipp og  å sikre en mer effektiv og bærekraftig ressursutnyttelse.

Read More

31 May

Innspill til en ny retning for offentlig-privat innovasjon

Omslag rapportPå dagens Innovasjonstale-arrangement overrakte administrerende direktør Anita Krohn Traaseth den nye Drømmeløftrapporten Innspill til en ny retning for offentlig-privat innovasjon til næringsminister Monica Mæland.

Rapporten, som går inn på utfordringer og muligheter for innovasjon i og for offentlig sektor, oppsummerer innspill og forslag Innovasjon Norge har mottatt i forbindelse med hele hele Drømmeløft-prosessen.  Rapporten gjør også bruk av nye innspill fra 23 aktører med kunnskap om — og interesse for — offentlig-privat innovasjon.

Offentlig-privat innovasjon er innovasjonsprosesser der offentlige og private aktører samarbeider om utviklingen av nye eller forbedrede produkter og prosesser som kan hjelpe de offentlige institusjonene til å nå sine mål, samtidig som innovasjonene kan brukes av bedriftene til å erobre nye markeder.

Rapporten inneholder også årets innovasjonstale, som tar utgangspunkt i de samme innspillene.

Last ned Drømmeløftrapporten om offentlig-privat innovasjon

Innovasjonstale-arrangement i andre deler av landet.

12 Dec

The Dream Commitment in English

dreams of flight! child playing with toy airplane against the sky at sunset

Dreaming of the future (Photo: Choreograph)

In 2015 the Norwegian innovation agency Innovation Norway arranged a national brainstorming on the future of Norwegian industry, economy and society called Drømmeløftet (The Dream Commitment).

More than 3500 people participated in more than 80 different events. Many of the events were arranged by Innovation Norway’s offices around Norway and abroad, but some were also planned by other companies and organizations.

One of the objectives of the agency is to provide innovation policy advice to its owners (The Norwegian Ministry of Industry and Fisheries and the counties), other ministries and society at large. Innovation Norway has made use of the Dream Commitment material in a series of reports on the needed transformation of the Norwegian economy. This document contains excerpts in English of some of the relevant documents.

Download The Dream Commitment, selected texts

Dream Commitment Report on Smart Communities
Dream Commitment Report on Clean Energy 

Other blog posts in English

23 Nov

Innovasjon Norge legger frem rapport om ren energi i det grønne skiftet

Den nye Drømmeløfts-rapporten fra Innovasjon Norge presenterer norsk næringslivs muligheter innenfor produksjon og bruk av ren energi og gir råd om hvordan Norge kan erobre globale markeder på dette området.

Forside med bilde av barn og vindmøller

Den nye rapporten om mulighetsområdet ren energi.

Rapporten kan lastes ned her! (PDF)

Her er noen av anbefalingene fra rapporten:

Rapporten presenterer en visjon om et Norge der nesten alt energiforbruk er basert på ren elektrisitet.

Alt bør drives av ren norsk strøm. Det gjelder også transportsektoren. Etter 2023 bør kun nye biler med nullutslipp tillates solgt i Norge. Vi trenger flere elektriske ferger og skip i norske fjorder og norske farvann.

Norge må være attraktivt for utenlandske selskaper både når det gjelder kjøp av varer og tjenester og investeringer i norsk næringsliv.

Virkemiddelapparatet må hjelpe flere norske bedrifter ut i verden, slik at de kan få brynet seg i konkurransen, finne ny kunnskap og vinne nye markeder. Verden bør  bli et «hjemmemarked» for norsk teknologi- og tjenesteleverandører.

I rapporten understrekes det at det offentlige må gå foran som en krevende bruker og en krevende lovgiver. Slik kan det offentlige være med på å stimulere til innovasjon i norsk næringsliv. For eksempel kan man allerede nå stille krav om at alle nye offentlige bygg skal være nullutslippsbygg.

I rapporten argumenteres det også for at Norge bør bruke mye av vannkraften til bærekraftig industriproduksjon hjemme, fremfor å eksportere mer av den til utlandet.

Du finner alle Innovasjon Norges innovasjonspolitiske anbefalinger for mulighetsområdet ren energi i del 5 av rapporten.

 

28 Sep

Rapport om mulighetsrommet smarte samfunn

Forsiden av rapporten. Ung kvinne i bylandskap.

Innovasjon Norges nye rapport om smarte samfunn.

Innovasjon Norge har lagt frem en egen Drømmeløfts-rapport om mulighetsrommet smarte samfunn. Rapporten gir en oversikt over norske muligheter på området og kommer med innovasjonspolitiske forslag.

Last ned rapporten om smarte samfunn! (PDF)

Det overordnede målet med å utvikle smarte samfunn er todelt:

  • Å etablere trygge og funksjonelle samfunn for den enkelte beboer, der effektive og praktiske løsninger basert på brukernes behov står sentralt.
  • Å utvikle effektive og bærekraftige løsninger for samfunnsfunksjoner, der mindre miljøpåvirkning, lavere karbonavtrykk og effektiv utnyttelse av ressurser er viktige elementer.

Av  tiltak nevnt i rapporten kan følgende fremheves:

  1. Utvikling av smarte byer og samfunn skal først og fremst øke kvaliteten og redusere utgifter på offentlige tjenester. Samtidig vil fokus på å utvikle smarte byer og samfunn fremme løsninger som leverer på en tredelt bunnlinje: økonomi, miljø og samfunn. Smarte byer og samfunn inneholder alt fra smarte bygg, smart transport, smart helse, smart styring m.m, ansvarsområder som i dag er delt mellom flere ulike departement. Vi trenger en mer samlet kraft for å realisere ambisjonene om å implementere smarte byer og samfunn.

Innovasjon Norge anbefaler at myndighetene gir ett departement en overordnet, koordinerende rolle til å få på plass en nasjonal retning med tilhørende mål og handlingsplaner for utvikling av smarte byer og samfunn.

  1. Teknologi og data er en av grunnpilarene i utviklingen av smarte byer og samfunn. Det offentlige produserer store mengder data som er svært verdifulle dersom de gjøres effektivt tilgjengelig til å utvikle nye tjenester, produkter og forretningsmodeller for utvikling av smarte byer og samfunn. Lovverk og rammebetingelser må utvikles slik at vi kan åpne for kommersiell bruk av offentlige data, samtidig som krav til data-sikkerhet og personvern ivaretas.

Innovasjon Norge anbefaler en felles nasjonal plattform for deling av data på tvers av sektorer og industrier, hvor Brønnøysundregistrene og Difi tar et koordinerende ansvar. Aktørene må ta et felles ansvar for personvern og informasjonssikkerhet, og lovverk må tilpasses slik datadeling.

  1. Det velutviklede nordiske samarbeidet er en viktig plattform for utvikling av Norges engasjementet og eksport av kunnskap og løsninger innen smarte byer og samfunn internasjonalt. De nordiske landene bør samarbeide mer for å fram komplette, nordiske systemløsninger og å øke felles, internasjonal synlighet.

Innovasjon Norge vil bidra til å gjøre smarte byer og samfunn til et felles utviklingsområde i det nordiske partnerskapet, slik at internasjonale selskaper ser på norden som den mest attraktive utvikling-/testarenaen for smarte byer og samfunn.

  1. Skal vi realisere mulighetene smarte byer og samfunn representerer, trenger vi økt etterspørsel etter innovative løsninger fra det offentlige og et bedre offentlig/privat-samarbeid om nye løsninger. Fra 01.01.2017 åpner anskaffelsesregelverket for innovasjonspartnerskap der næringsliv, kommuner og etater samarbeider for å få frem innovative løsninger på viktige samfunnsutfordringer

Innovasjon Norge, Leverandørutviklingsprogrammet og Difi vil i løpet av 2017 pilotere såkalte innovasjonspartnerskap mellom offentlig sektor og privat næringsliv innenfor smarte byer og samfunn.

  1. Å realisere ambisjonene om smarte byer og samfunn krever et større samarbeid og koordinert innsats fra virkemiddelapparatet.

Innovasjon Norge vil ta initiativ til å invitere andre virkemiddelaktører til en mer koordinert innsats for kompetanseutvikling, forskning, innovasjon og markedsutvikling knyttet til smarte byer og samfunn.

  1. Veksten i det globale markedet for smarte byer og samfunn er stort og norske bedrifter over hele Norge er allerede i gang med å posisjonere sine løsninger. Innovasjon Norges rolle er å være en pådriver for at norske bedrifter lykkes nasjonalt og internasjonalt. For å oppnå en forsterket og mer strategisk innsats mot smarte byer og samfunn trenger vi en mer systematisk oversikt over utviklingsbehov og aktører i og utenfor Norge.

For å forsterke innsatsen innenfor smarte byer og samfunn vil Innovasjon Norge vil innen utgangen av januar 2017 ha gjennomført en kartlegging av sentrale norske bedrifter,  kunnskapsmiljøer, pilot- og utviklingsprosjekter innen området smarte samfunn i Norge og i de mest relevante markedene internasjonalt.

16 Aug

Arendalsuka: Innovasjon Norges nye rapport om helse og velferd

Forsidebilde rapport, sykepleier med ung pasient

Innovasjon Norges rapport om helse og velferd

I dag legger Innovasjon Norge frem en ny rapport om utfordringer og muligheter  innenfor  helse- og velferd på et eget arrangement under Arendalsuka.

Rapporten følger opp Innovasjon Norges Drømmeløft-prosess for omstilling i norsk næringsliv.

Helse- og velferd er ett av seks mulighetsområder identifisert på grunnlag av innspillene fra Drømmeløftet.

Last ned rapporten her: Drømmeløfts-rapporten om helse og velferd (PDF)

I Innovasjon Norges rapport om helse, velferd og næringsutvikling legger selskapet frem følgende anbefalinger: Read More

31 May

Innspill til en ny retning for Norge

Ung jente som superhelt

Norge står overfor store utfordringer og nye muligheter. Innovasjon Norge presenterer forslag til politikk for norsk omstilling i ny rapport.

Av spesialrådgiver Per Koch, Innovasjon Norge

I fjor arrangerte Innovasjon Norge Drømmeløftet, en nasjonal brainstorming om innovasjon og omstilling i møte med store utfordringer. I fjorårets Drømmeløfts-rapport presenterte vi hva de over 3500 deltakerne hadde snakket om.

Siden da har Innovasjon Norge brukt det vi lærte fra de som var med til å få frem konkrete forslag til hva både Norge og Innovasjon Norge kan gjøre for å bringe landet fra særstilling, gjennom omstilling, til en ny bærekraftig særstilling.

Rapporten inneholder:

  • En presentasjon av den bestillingen verden har gitt oss, basert på de globale utfordringene
  • En drøfting av Norges spesielle utfordring — fallende inntekter fra Nordsjøen — og hva som må til for at vi skal kunne erstatte den tapte eksporten
  • En drøfting av tverrgående drivere for innovasjon, herunder digitalisering og bærekraft
  • En identifisering av seks mulighetsområder for norsk omstilling, basert på innspill fra Drømmeløfts-prosessen
  • Innovasjon Norges oppsummering og egne anbefalinger basert på det vi lærte gjennom Drømmeløftet
  • En presentasjon av hva Innovasjon Norge gjør og vil gjøre for å bidra til omstilling

Last ned rapporten, Innspill til en ny retning, Drømmeløftet 2016, her! (PDF)

Ung jente som superhelt

Foto: Choreograf/Thinkstock

31 May

Drømmeløft for flyktninger

Flyktninger på seminar i Innovasjon Norge

Av spesialrådgiver Per Koch, Innovasjon Norge

6. mai 2016 arrangerte Frelsesarmeen, tenketanken Skaperkraft, nettverket Guts to Change og Innovasjon Norge et Drømmeløft-seminar for flyktninger. Vi ville høre flyktningenes egne ideer om hvordan de kan bidra til utviklingen av norsk økonomi og samfunn.

27 flyktninger, fra Syria, Afghanistan, Iran, Irak og Uganda, og bosatt på Frelsesarmeens akuttmottak på Teisen, brainstormet om arbeid, entreprenørskap, samarbeid med lokalbefolkningen, utdanning og mye mer.

Skaperkraft har nå publisert en rapport fra seminaret. De påpeker blant annet at kompetansen blant de fremmøte var svært mangfoldig. En av flyktningene var i gang med en doktorgrad, noen var utdannet lærere, en var mekaniker, en var ekspert på mobiltelefoni, noen hadde startet på en utdanning innen IT og teknologi, andre hadde flere års økonomiutdanning, en hadde tatt en bachelorgrad i teatervitenskap osv.

En av deltakerne foreslo konkret å etablere en egen nettside hvor asylsøkere med ulike type kompetanse kunne kobles mot bedrifter, mentorer og andre som kan gi jobb eller nettverk. Dette ble også fulgt opp av Guts to Change som hadde seminar på Stortinget den 9. mai.

Rapporten identifiserer fire anbefalinger med bakgrunn i debatten:

  1. Innføre en ny ordning hvor alle flyktninger som ankommer Norge og som bosettes i mottak enkeltckan få delta i frivillig arbeid i sitt nye lokalsamfunn. Ansvar for oppfølging bør ulike frivillige organisasjoner har, sammen med mottaksmyndighetene.
  2.  Etablere en plattform hvor man lett kan pitche nye gründerideer, gjerne under fanen til Innovasjon Norge
  3. Få på plass et utvidet mentorprogram, hvor alle yrkesgrupper er inkludert. “Det er ikke bare gründere og ledere som trenger mentorer, men også bilmekanikere og lærere.”
  4. Etablere flere møteplasser mellom flyktninger og nordmenn for å raskere  å på plass nødvendige nettverk.

Skaperkraft har mer om seminaret.

Rapporten kan lastes ned her!

Foto: Per Koch

11 May

The Dream Commitment 2.0

girl in an Superman's costume

This summer Innovation Norway will present  ideas and proposals based on  the so-called Dream Commitment process («Drømmeløftet»), through the Innovation Speech, Arendalsuka and several new reports.

[Norsk versjon her!]

In 2015 Innovation Norway and its many partners arranged 84 different events, seminars and conferences all over Norway and  attached to our offices abroad.

We called this the Dream Commitment, a national brainstorming where the participants identified challenges and possibilities for Norwegian industry, and where we brought forth ideas regarding Norway’s journey from a unique industrial structure, through a transformation process to a new unique position.

We have made use of  this input as a basis for our own analytical work.

Innovation Norway  is the innovation policy adviser of its owners. We are to give advice on how we can develop instruments and target policies in such a way that we through the development of sustainable Norwegian businesses achieve growth and welfare.

We have now combined the input we got through the Dream Commitment  with our own analytical work and the one of others. We have used this material to develop our own narrative on challenges and opportunities, and — not least — in order to present concrete political advice on where to go now.

This work has, for instance, been used in the work on our new strategy, which will be published later this year.

On May 31, we present the Innovation Speech 2016 (Innovasjonstalen 2016) together with the Research Council of Norway and SIVA at a special event in Oslo. We have made use of this material when preparing our part of that speech.

The same day we will also publish the first in a series of report on the use of innovation as a tool to develop a re-calibrated industrial structure that can compensate for the fall in oil revenue, and businesses that can conquer new markets in areas where the world is looking for new solutions.

Innovation Norway has identifies six so-called opportunity areas where the needs of the world meets Norwegian competences:

  • Clean Energy
  • Ocean Space
  • Bio-economy
  • Tourism and creative industry
  • Health and welfare
  • Smart societies

The first report will be a crosscutting document which presents some of the most important observation and policy proposals. Next we will publish, one by one, a report for each of the six opportunity areas, all the way up till Arendalsuka in August.

In Arendal we are responsible for several events that will follow up on the Dream Commitment.

Per M. Koch

Read also the reflections made by CEO Anita Kron Traaseth and the chairman of the board, Per Otto Dyb, in the recently published annual report for 2015. They look at some of the messages we want to convey.

Photo: Choreograph

superhero

10 May

Drømmeløftet 2.0

Young supergirl.

I sommer presenterer Innovasjon Norge sin bruk av materialet fra den brede Drømmeløfts-prosessen, gjennom innovasjonstalen, Arendals-uka og flere nye Drømmeløfts-rapporter.

[English translation here!]

I 2015 arrangerte Innovasjon Norge og våre mange partnere 84 ulike møter, seminarer og konferanser over hele landet og i tilknytning til våre kontorer i utlandet.

Vi kalte det Drømmeløftet, en nasjonal brainstorming der vi sammen identifiserte utfordringer og muligheter for norsk næringsliv og der vi fikk frem ideer om Norges vei fra særstilling via omstilling til en ny særstilling.

Siden den gang har har vi brukt de innspillene vi fikk i vårt eget analytiske arbeid.

Innovasjon Norge er eiernes innovasjonspolitiske rådgiver. Vi skal komme med råd om hvordan vi kan innrette virkemidlene og politikken på en slik måte at vi ved gjennom et bærekraftig norsk næringsliv sikrer vekst og velferd.

Vi har nå kombinert innspillene vi fikk gjennom Drømmeløftet med eget og annet analytisk arbeid, og brukt dette rike materialet til å utvikle vår fortelling om utfordringer og muligheter og — ikke minst– for å utvikle konkrete politiske råd om hvor man kan eller bør gå.

Dette arbeidet har blant annet ligget til grunn for utarbeidelsen av vår nye strategi, som legges frem senere i år.

Den 31. mai presenterer vi Innovasjonstalen 2016 på et arrangement vi arrangerer sammen med Norges forskningsråd og SIVA. Vi har gjort bruk av dette materialet i vårt arbeid  med talen.

Samme dag vil vi også legge frem første rapport i en serie med rapporter om bruk av innovasjon som et verktøy for å sikre Norge et næringsliv som kan kompensere for tapte oljeinntekter og som kan erobre markeder på områder der verden trenger nye løsninger.

Innovasjon Norge har identifisert seks såkalte mulighetsområder der verdens behov kan møte norsk kompetanse:

  • Ren energi
  • Havrommet
  • Bioøkonomien
  • Reiseliv og kreativ næring
  • Helse og velferd
  • Smarte samfunn

Den første rapporten blir en tverrgående rapport som presenterer noen av de viktigste observasjonene og rådene. Deretter kommer det en rapport for hvert av de seks områdene. Rapportene vil bli publisert en for en frem mot Arendalsuka i august.

På Arendalsuka vil vi også ha flere arrangementer som følger opp Drømmeløftet.

Per M. Koch

Les også administrerende direktør Anita Krohn Traaseth og styreleder Per Otto Dybs refleksjoner i Innovasjon Norges siste årsrapport. De reflekterer noen av de budskapene Innovasjon Norge ønsker å kommunisere i dag.

Foto: Choreograph

superhero

11 Aug

Drømmeløftet inntar Arendalsuka

Arendal

Hvordan kan vi gå fra særstilling til omstilling? Etter lang diskusjon med tema Hva skal vi leve av etter oljen, ble mobiliseringsarbeidet Drømmeløftet etablert. Resultatene fra 85 ulike arrangementer viser stor optimisme og store ambisjoner for et nytt næringsliv.

Debattmøtene i Arendal er møteplasser der representanter for næringsliv, finans og organisasjoner møter politikere til dialog om Norges fremtid.

Innovasjon Norge har to arrangementer om innovasjon, omstilling og bærekraft den 13. august.

Mer her!

15 Jul

Reiselivsnæringen i Oslo har store muligheter

Møte på Ekebergrestauranten

Den 13. mars arrangerte VisitOSLO et eget arrangement om et drømmeløft for reiselivsnæringen.

Katrine Mosfjeld la ut  full rapport på VisitOSLOs blogg,  der hun blant annet viste til at:

  • Oslo med Fornebu og Gardermoen har flere hotellrom enn Bergen, Stavanger, Tromsø, Kristiansand og Trondheim til sammen.
  • En viktig del av reiselivet i Oslo er knyttet til byens næringsliv og  fag- og forskningsmiljøer innenfor mange forskjellige sektorer.
  • Norge med fordel kan løfte frem kulturtilbudet bedre i sin internasjonale profilering.
  • Dersom reiselivet defineres til å være mer enn ferie og fritidsturisme, så kan reiselivet spille en viktig rolle for øvrig kultur- og næringsliv.
  • Det er gjennom digitale og sosiale kanaler at vi kan skape de største resultatene for det næringslivet  vi representerer.
  • VisitOSLO ønsker å løse store profileringsoppgaver sammen med Innovasjon Norge.

Les hele innlegget her!

 

14 Jul

Én aktør bør samordne og syndikere de ulike offentlige aktørenes innovasjonspolitiske virkemidler

Man som står foran en kompassrose

I Drømmeløfts-prosessen fikk vi også inn konkrete forslag til nye måter å hjelpe bedrifter frem til relevante innovasjonstjenester. Her er et slik forslag, fra Kapitalguiden, et Stockholms-basert firma som bygger samlingsportaler for offentlige finansieringmuligheter på en global struktur.

Drømmeløftet handler om å gjøre drømmer til virkelighet

Av Jan Furuvald, Kapitalguiden

Å innfri egne drømmer er ikke lett.  Å innfri andres drømmer er nesten umulig.   De fleste små og mellomstore bedrifter (SMB) mener at offentlig finansiering har som oppgave å hjelpe dem til å oppnå sine drømmer.   

Hvorfor opplever da så mange kunder å få sine drømmer knust?  Kan grunnen være at det er lite samsvar mellom kundens forventninger til det offentlige og de løsninger offentlige tilbyr sine kunder?

To ting er i alle fall sikkert: Det å ikke finne frem i «søknads-jungelen» eller det å mangle eller ikke få kunnskap om finansieringsmuligheter, legger mange drømmer i grus.

Read More

01 Jul

Innovasjon Norges historie på 7 minutter

Screenshot fra video av Innovasjon Norge. Kommentator med laboratorium i bakgrunnen.

I forbindelse med lanseringen av Drømmeløftet publiserte Innovasjon Norge en video som presenterer selskapets historie på en ny og fargerik måte. I dag publiserer vi teksten til fortelleren, Line Verndal.

Videoen ble produsert av News on Request, og manus ble skrevet av

Norge har lenge vært et ruralt og fattig bondesamfunn, men i 1852 begynner en 150 år lang reise som skal endre dette. Den Norske Hypotekbank blir opprettet for å gi norske bønder billige lån, og folk som før måtte slite og jobbe for å gjøre andre rike fikk nå muligheten til å eie eget land og skape sin egen framtid.

I århundrer har vi eksportert tørrfisk men flåten er utdatert og må moderniseres for å holde tritt med utviklingen. Løsningen er en egen bank for fiskerne. Dette setter fart på den norske økonomien og lyden av måkeskrik og bølgebrus får selskap av harkende damp- og oljemotorer.

Lysere tider er på vei, og bondesamfunnet blir raskt et urbant industrisamfunn.

Depresjonen er et hardt slag for den unge, norske industrien. Nedleggelser, arbeidsledighet, desperasjon. Hva gjør vi? Sender vi fabrikkarbeiderne tilbake til plogene, båtene og sagbrukene? Nei, vi lager en storstilt framtidsplan og som en del av den får vi vår egen industribank. En bank som støtter folk med oppfinnsomhet og tiltakslyst!

I løpet av 30-tallet ser hundrevis av småbedrifter dagens lys og importvarer begynner å bli erstattet av norske varer. Ved krigsutbruddet er produksjonen større enn noen gang, men under okkupasjonen blir industrien nesten halvert og behovet for nytenking er enormt.

Innovasjon Norge og våre forgjengere har ikke selv skapt omstilling, men vi har vært her for å legge til rette for det, og i perioden etter krigen blir dette viktigere enn noen gang. Nord-Norge ligger i ruiner. Folk ønsker desperat å flytte hjem, men det mangler både materialer, transport, håndtverkere og penger. Alt mangler! Men landsdelen har fått en spesiell plass i folkets hjerter, og med hjelp fra Utbyggingsfondet for Nord-Norge blir den gjennoppbygget!

Igjen kan vi fortsette å tenke fremover.

Fulle av framtidsoptimisme oppretter vi Distriktenes Utbyggingsfond, DU: Et fond for en ny verden! Et fond som ikke bare er en passiv støttespiller, men en uavhengig og handlekraftig brikke i utvikling av distriktene.

Her hjemme får fondet frossenfisk-industrien til å blomstre, og samtidig får vi innpass i flere nye markeder ute i verden. Med hjelp fra det nyetablerte Norsk Eksportråd ligger det norsk fisk på fat i hele Europa og handelsflåten opplever sin gullalder i 50- og 60-årene hvor den står for to av tre nye arbeidsplasser i Norge.

Mange tenker at innovasjon handler om å tenke nye tanker og å se fremover, men veldig ofte er det vel så bra å ta gammel kunnskap og bruke den til noe nytt. I 1970, året etter at vi finner olje, gjøres det avgjørende fremskritt innen lakseavl. Ved å ta lærdom fra hvordan landbruket avlet fram Norsk Rødt Fe blir vi pioneerer på feltet! Denne forskningen havner i skyggen av oljenæringen, men 45 år senere er oppdrettsnæringen en stadig viktigere bærebjelke i norsk økonomi.

I den tradisjonelle industrien forsvinner det tusenvis av arbeidsplasser. Oljen er muligheten vår til å holde tritt med utviklingen – og til å bygge for fremtiden. Men å hente den opp viser seg å være en stor utfordring.

Vi trenger ny teknologi. Vi trenger en ingeniørbragd! Sammen med DU blir det nyetablerte Industrifondet et lokomotiv for utvikling og omstilling. Et mylder av underleverandører til petroleumsnæringen nyter godt av fondenes økte fokus på forskning og ny teknologi, og nye arbeidsplasser skapes!

Også den lange og stolte historien om Norske skipsbyggere får et nytt kapittel når vi nå trenger nye avanserte skipstyper.

Parallelt med dette får Norge øynene opp for potensialet i turisme, og Norsk Turistråd er et faktum. Turisme i Norge har røtter tilbake til 1850-tallet da britiske lorder oppdaget de unike lakseelvene våre, og den dag i dag fortsetter den norske naturen å begeistre turister fra innland og utland.

Nittitallet kommer. Internett og moderne teknologi er i ferd med å gjøre verden mindre – mer effektiv!

Det samme kan man si om de gamle og ærverdige institusjonene som gjennom 150 har støttet opp under utvikling og vekst: Landbruksbanken, Industribanken, Industrifondet, Fiskarbanken, DU, og Småbedriftsfondet. Nå slås de sammen til Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond.

Gjennom historien har mange omstendigheter tvunget oss til å tenke helt nytt. Nye generasjoner, med nye ideer tar over. Og, hvordan finner vi de nye løsningene? Ved hjelp av kunnskap, oppfinnsomhet og hardt arbeid!

Men dét alene er ikke nok. I 150 år har vi derfor utviklet det støtteapparatet som i dag er Innovasjon Norge – som skal løfte frem de nye ideene, tørre å tenke de store tankene – gå ett skritt lenger.

Gang på gang har vi måttet tilpasse oss og tenke nytt. Gang på gang har vi kommet sterkere ut av det. Nå gjør vi det igjen.

01 Jul

Vi trenger mer innovasjon i norsk handel

Mann bærer planke

Det tok faktisk tid før tjenester ble sett på som en opplagt del av innovasjonspolitikken. Svært mange så på industriproduksjon som den eneste formen for «virkelig» verdiskaping, og tjenester var i beste fall noe som kom på toppen av det.

I dag øker erkjennelsen av tjenester, som for eksempel varehandel, er verdiskapende på like linje med mer tradisjonell vareproduksjon. Vi ser også at det blir vanskeligere og sette opp et klart skille mellom vareproduksjon og tjenesteproduksjon. Det to er ofte to sider av samme sak.

Under vårens drømmeløfts-arrangementer fikk tjenestesektoren mye oppmerksomhet. Virke arrangerte i tråd med dette et eget drømmeløfts-seminar om innovasjon i norsk varehandel, som jeg hadde glede av å være med på. Her er rapporten fra det seminaret.

Per Koch, Innovasjon Norge

Oppsummering fra Drømmeløftet for norsk handel hos Virke 27. april

Ved Camilla Skjelsbæk Gramstad, Virke

Landets 65 000 handelsbedrifter sysselsetter 365 000 personer og står for 9 prosent av den totale verdien av alle varer og tjenester som produseres på fastlandet. Dette gjør handelen til Norges største sysselsetter i privat sektor. Varehandelen har vært en viktig driver for den norske produktivitetsveksten. Dette er blant annet blitt forklart med etablering av nye forretningsmodeller og utnyttelse av ny teknologi.

Read More

18 Jun

Kva skal til for at du startar ei vekstbedrift med ti tilsette og gode vekstambisjonar?

Aurlandsvangen

«Kva skal til for at du startar ei vekstbedrift med ti tilsette og gode vekstambisjonar?» Dette var draumespørsmålet Halvor Gregusson i Rocketfarm ynskte seg frå sentrale personar i Sogn og Fjordane den 12. mars! Dette representerer kjernen i både utfordringar og muligheter for fylket vårt når vi oppsummerer diskusjonen rundt Draumelyftet i Sogn og Fjordane.

Av   Halvor Flatland, direktør i Innovasjon Noreg i Sogn og Fjordane

Innovasjon Norge gjennomførte Draumelyfte 12. mars 2015 med Halvor Gregusson, Anne Mette Hjelle og Olav Hjelle i panelet. I salen hadde vi med oss 20 personar og saman med desse brukte vi to timar på å diskutere kva utfordringar og ikkje minst muligheter vi ser for Sogn og Fjordane fram imot 2013.

Folketalsutvikling står stadig på agendaen i Sogn og Fjordane og er definert som utfordring nr 1 i Verdiskapingsplanen for fylket. Og folk er viktig – for å kunne tilby gode tenester, for å ugjere ein tilstrekkeleg stor marknad, for å vere ein attraktiv region for både besøkande, bedrifter og innbyggarar!

«Vi treng fleire kloke hovud og flinke hender» var eit av punkta Olav Hjelle vektla då han skulle peike på utfordringane Sogn og Fjordane står overfor. Vi har mange kloke hovud og flinke hender, problemet er at dei ikkje vert utfordra / nytta nok / rett. Vi kan alltids ynskje oss fleire men det hjelp lite dersom dei ikkje blir nytta eller ikkje vil bidra. Fleire kloke hovud og flinke hender er ikkje det same som fleire arbeidsplassar.

Og med få folk i eit lite fylke der brorparten av bedriftene er små eller mellomstore er samarbeid og gode utviklingsmiljø sentrale nøkkelord for å lukkast i stadig tøffare marknadar rundt om i verda.

Vassholstrategien Read More

17 Jun

Offshore Wind och dess möjligheter i Östersjöregionen

Wind turbines farm in sea near Denmark (photo: Svetlana Tebenkova)

Nordic Trade valde att genomföra en drömmelyft aktivitet kopplat till ämnet Offshore Wind och dess möjligheter i Östersjöregionen.

Av avdelingsleder Tina Norlander, Innovasjon Norge, Stockholm

Eventet hölls den 13 mars dagarna efter den internationella EWEA konferensen i Danmark. Genomförandet hade formatet av ett informellt rundabordsamtal med deltagare såväl på kontoret i Oslo samt genom video från övriga Norden kontor.

Nedan följer de viktigaste frågorna som diskuterades samt uppsummering av de förslag på möjliga initiativ att ta framöver.

1. Vad är nuläget för offshore wind, gett den internationella ekonomin och globala/lokala utmaningar.

• Offshore är en liten industri som inte haft lika stark tillväxt som förväntade några år sedan. Det är fortfarande en omogen industri. Faktorer som kan förklara detta är att det är fortsatt är osäkerhet internationellt runt det regulatoriska.

• Norge har en liten del av denna lilla kaka, men målsättningen från branschen är att Norge ska ta en större del av del av denna lilla kaka. Nackdelen idag är att Norge saknar en hemmamarknad och att branschen domineras av små aktörer och avsaknad av de stora Norska aktörerna. Utan dessa stora aktörer är det svårt att bygga en ny växtkraftig industri.

• Det sjunkande oljepriset kan ev möjliggöra att resurser inom Olje/Maritime sektorn dras mer mot Offshore industrin och ser på denna sektor som möjlig avnämnare för sin kompetens och lösningar. Dock ännu inte tillräcklig brännplatta för de stora aktörerna ska skifta fokus.

Read More

17 Jun

Drømmeløft verden rundt

Bodil Palma på Møre (foto: Håvar Risnes)

Nærings- og samfunnsaktører fra Stavanger i sør til Alta i nord har tatt del i oppsummeringen av Drømmeløft-mobiliseringen og Innovasjon Norges anbefalinger, til den omstillingen som næringslivet nå må gjennom.

Innovasjonstalen og Drømmeløftet blir også markert i en rekke av de utenlandske markedene der Innovasjon Norges har kontor.

Nesten simultant ble Innovasjonstalen og Drømmeløft-rapporten presentert regionalt i inn- og utland i regi av Innovasjon Norges regionskontor.

Innenlands er det gjennomført i alt elleve regionale arrangement, henholdsvis i Alta, Bergen, Bodø, Florø, Hamar, Sarpsborg, Skien, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Ålesund.

I tillegg vil utlandskontorene gjennomføre tilsvarende arrangement i de viktigste markedene.

Les hele artikkelen på innovasjonnorge.no!

(Foto:  Bodil Palma Hollingsæter på Møre-arrangementet. Fotograf: Håvar Risnes)

08 Jun

Et drømmeløft i Moskva

Engasjerte diskusjoner preget drømmeløfte arrangementet i Moskva onsdag 15. april. Vert var Ambassadør Leidulv Namtvedt (i midten/rødt slips). Foto: Innovasjon Norge

Her er et eksempel på hvordan Innovasjon Norges utekontorer engasjerte norske bedrifter i Drømmeløftet. I Moskva delte representanter for Aker Solutions, Eurasiadrilling, Thrane Teknikk, DNV GL, AEB, FMC, Statoil og Telenor tanker om muligheter og utfordringer på det russiske markedet.

Av regionsdirektør Rolf Petter Almklov, Innovasjon Norge

Innovasjon Norge og ambassaden inviterte representanter for norsk næringsliv i Moskva til ambassaden onsdag 15. april for å diskutere hvordan Innovasjon Norge og norske myndigheter best kan tilrettelegge for et livskraftig næringsliv i fremtiden.

Til sammen deltok 7 representanter for større og mindre norske foretak med et fast tilhold i Russland. Næringslivsrepresentantene ble oppfordret til å komme med innspill og forslag både til tiltak rettet mot Russland spesielt, og norsk næringspolitikk generelt. Under gjengis et sammendrag av forslag og betraktninger som kom fram under møtet.

Forslag til tiltak for norsk næringsfremme i Russland

Praktisk tilrettelegging og konsentrering om små og mellomstore bedrifter

Det ble påpekt at støtten fra norske myndigheter er av størst betydning for små og mellomstore bedrifter. Det russiske markedet er vanskelig å etablere seg i som liten og uerfaren bedrift blant annet på grunn av språkvansker, byråkrati og korrupsjon.

Read More

01 Jun

The Dream Commitment on Internationalization

World flags (photo: 123ArtistImages)

The Dream Commitment meetings on internationalization generated a large number of interesting observation and policy proposals.

By Per Koch, Innovation Norway  

Innovation Norway’s offices abroad were responsible for many of the events, often arranged in collaboration with the relevant Norwegian embassies or consulates.

The need for internationalization

Internationalization was one of the most important topics discussed. This especially applies to the presence of Norwegian companies abroad. Norway, with its five million inhabitants, has a very small home market, which historically has led to a strong global orientation of important parts of the business sector.

Right now the falling oil and gas prices have caused a renewed interest in international expansion. Some of the income and tax revenue generated by exports of petroleum will have to be replaced by other goods and services.

Norwegian industrial clusters are dependent on an efficient flow of technology and competences from abroad, to ensure that the relevant companies are to stay innovative and competitive both on the national and the regional arena.

Companies that focus on the home market learn through interaction with companies that are active internationally. Norwegian companies with a presence abroad may serve as conduits for this type of knowledge dissemination (as may foreign companies with offices in Norway).

Read More

01 Jun

Moonwalk on global challenges

Astronaut Footprint on the Moon Apollo 11 Mission July 20, 1969 (Purestock)

Kenneth Winter of Moonwalk has sent Innovation Norway a short presentation with proposals on how Norwegian industry might target global challenges.

To the question » How might we inspire a nation about global
problems looking for Norwegian solutions?», Moonwalk replies that
we should identify the «unfair advantages» of Norway:

«[This process] Ends in clearly defined Missions where ‘1 Billion+ people’ problems would benefit from World Class competence from Norway.»

If you can solve a global problem, you have a world market waiting for you.

You can download the presentation here: 7-THINGS-Moonwalk-Drommeloftet

See also: Moonwalk on the Dream Commitment

Norway: Beyond Oil and Gas

Moonwalk has also published a video from its own Dream Commitment event  on March 24 2015, which took place in Innovation Norway’s building in downtown Oslo.

Keynote speakers included Jan Grønbech (Country Director, Google Norway), Kenneth Winther (CEO, Moonwalk), Morten Holthe (Moonwalk Tomorrow Astronaut), Daniela Tomova (Moonwalk Tomorrow Astronaut), and Bård Stranheim (Director Entrepreneurs & Startups at Innovation Norway).

28 May

Et drømmeløft for norsk cruisenæring

Cruise-skip i Sognefjorden (foto: Simon Dannhauer)

Deltakerne på drømmeløft-arrangementet om cruise-næringen viste til flere norske konkurransefortrinn: naturen, menneskene og levende lokalsamfunn, kvaliteter på opplevelser og god logistikk og infrastrukturløsninger.

Av Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise, Innovasjon Norge

Bakgrunn:

Reiseliv er ved mange anledninger av politikerne sagt å være en viktig fremtidsnæring når det «nye Norge» skal rigges for fremtiden. Norsk reiseliv er en veldig fragmentert næring, hvilket i en del sammenhenger svekker slagkraften som denne næringen samlet sett burde ha.

Cruisetrafikken skiller fra landbaserte ved at de kommer sjøveien og benytter dermed i liten/mindre grad landbasert overnatting. Utover dette benytter landbasert og cruise seg av de samme tilbudene.

Cruisenæringen er blitt en større og viktigere del av norsk reiseliv siden årtusenskiftet. Deninvolverer et stort spekter av aktører fra ulike deler av norsk næringsliv som lostjenester, havner, skips og utflukts-agenter, destinasjonsselskaper, opplevelsesbedrifter, aktivitetsbedrifter, kulturbedrifter og ikke minst annen næring som transport, handel, overnatting og guidetjenester.

Ifølge Cruise Line International Associations «Contribution of Cruise Tourism to the Economies of Europe 2014» så er totalomsetningen fra denne næringen i Norge estimert til EUR 606 (5,3 Milliarder NOK).

Turistundersøkelsen –Cruise 2014, gjennomført av SSB på oppdrag for Innovasjon Norge, viste at estimert direkte forbruk (på destinasjon) som tilfaller norsk næring er estimert til 2,3 milliarder kroner. Dette er et betydelig beløp og gir cruise en andel på over 30 % av utenlandske turisters forbruk i Norge på sommersesongen.

Cruisenæringen er blitt en global næring med en kapasitet på 22 millioner reisende i 2015 hvorav 575.000 eller ca. 2,5 % av markedet opererer i norske farvann.

Drømmeløft-arrangement for cruise-næringen

Drømmeløftet Cruise ble avholdt i forbindelse med Seatrade 2015 messen i Miami. Arrangementet hadde ca. 60 deltagere fra havner, destinasjonsselskaper, ulike reiselivs-tilbydere og representanter fra politikken. Paneldebatten ble ledet av Seniorrådgiver Cruise i Innovasjon Norge Tor Johan Pedersen.

Read More

28 May

The Dream Commitment – Ideas and Proposals

The Dream Commitment (Drømmeløftet) was launched by the  CEO of Innovation Norway, Anita Krohn Traaseth  in November 2014.  Here is a short presentation of some of the ideas presented by the people taking part in this national innovation policy  brainstorming.

By Per Koch, Innovation Norway

The basis of the Dream Commitment process was:

  • The realization that the world, as well as Norway, are facing some serious environmental, social and economic challenges,
  • the realization that these challenges require changes in behavior,
  • and the knowledge that these changes in behavior require innovation.

Innovation Norway, a public agency supporting private sector innovation and entrepreneurship, invited companies, organizations and individuals to tell us about the challenges and opportunities facing Norwegian society. We also asked participants for suggestions as to what can be done differently.

In three and a half month more than 80 events were arranged.  More than 3500 people took part. Some of the events were arranged by Innovation Norway’s own offices in Norway and around the world. Others were arranged by other organizations and companies.

Innovation Norway has received summaries of most meetings, as well as written proposals from a large number of stakeholders. In addition to this Innovation Norway has produced its own reports and memos.

The Participants

Practically all branches of industry have part of this process, from tiny one man/woman companies at one end to big corporations like Statoil, DNV GL and Telenor at the other.

Read More

27 May

Ungdommens Fremtidscamp om fremtidens innovasjonspolitikk

Fremtidscamp er stedet fremtidens ledere samles for å løse morgendagens problemer. Engasjerte ungdommer fra hele landet møttes til en spennende og lærerik helg i Teknologihovedstaden.

Den 15. mars utarbeidet to arbeidsgrupper under årets Fremtidscamp innovasjonspolitiske innspill til Innovasjon Norge og Drømmeløftet.

Innovativ Ungdom

Den ene gruppen, som bestod av Tjerand Aga Silde, Mats Fiol Lien, Anna Gjersøe Buran, Karoline Johannessen Litland, Silje Kristine Larsen og Anette Celius, la frem et forslag om å opprette en arbeidsgruppe ved navn “Innovativ Ungdom”. Denne skal fungere som en kanal mellom Norges unge entreprenører og Innovasjon Norge.

De skriver:

«Innovativ Ungdom skal være en informasjonskanal og Innovasjon Norges ansikt mot ungdom der de skal fremme de unges ideer. Som et verktøy for Innovativ Ungdom bør det opprettes en internettplattform rettet mot ungdom, og en applikasjon som skal gjøre entreprenørskap enklere og mer oversiktlig.»

Last ned hele rapporten deres her: Fremtidscamp gruppe 4 rapport – Innovasjon Norge

En grønn fremtid basert på entreprenørskap

Den andre arbeidsgruppen, som bestod av Lars Dahlgren, Sylvia Helene Lind, Anine Guldhaug, JarlHåkon Olsen, Harald Folkvord, Hetland, Vilde Bang Foss, identifiserte tre overordnede mål som lederen for innovasjon Norge bør fokusere på: politisk synliggjøring, grønne valg og ungt entreprenørskap.

Om grønne valg skriver de:

«Grønne valg vil være med å bidra til vekst i økonomien og bidra positivt på miljøfronten. Veien skal være selve produktet, og valgene skal sørge for at det blir en grønn vei. De grønne valgene må prioriteres og settes på dagsorden, slik at vi får en tydelig grønn profil som går igjen i norsk innovasjon og nyskapning.»

Om Innovasjon Norge skriver de blant annet:

«Innovasjon Norge bør i enda større grad være delakting i formingen av innovasjonspolitikken landet fører, og der bør være et mål at politikken vises på være handlekraftig og ikke full av tomme ord. Vi trenger konkrete tiltak for å sette innovasjon og utvikling på kartet.»

I likhet med deltakerne i den første gruppen mener disse at Innovasjon Norge er alt for lite synlig blant de unge.

De kommer videre med en rekke konkrete forslag til hvordan man kan styrke interessen for entreprenørskap blant de unge.

Les hele rapporten deres her: Fremtidscamp Gruppe 3 rapport – Innovasjon Norge

Innovasjon Norge tar analysene og forslagene med i sitt videre strategiarbeid.

(Foto: Fremtidscamp)

26 May

Ukeavisen Ledelse med bred presentasjon av Drømmeløftet

Logo

Knut Petter Rønne har gått gjennom en rekke av referatene fra drømmeløfts-arrangementene og gir en bred presentasjon i i Ukeavisen Ledelse.

Han skriver:

«Konklusjonen er at det verken mangler penger eller gode ideer i Norge. Problemet er bare at de to verdiene er noe skjevt fordelt.

  • Kapital: Det mangler ikke norsk privat kapital. Problemet er at den syltes ned i eiendom og ikke investeres i nyskapende virksomhet.
  • Skatt: Det må på plass skattemessige insentiver som gjør det mer lønnsomht og mindre risikabelt å investere i innovasjon eller gründervirksomhet.
  • Staten: Offentlige virkemidler må bli mindre firkanta – mer såkorn, enklere anbudsregler og mer innovative anskaffelser.
  • Innovasjon inn overalt: Innovasjon og gründervirksomhet må heies på og læres – både i skole og høyere utdanning og i de enkelte virksomheter.
  • Muligheter: Det finnes en rekke bransjer og områder der Norge har muligheten til å bli verdensledende – for eksempel innen vann, havbruk, fornybar energi, bærekraft, velferd og kreative næringer.»

Les hele artikkelen over på Dagens Perspektiv/Ukeavisen Ledelse.

24 May

I global konkurranse holder det ikke å være kretsmester!

Kart med Silicon Valley

Generalkonsulatet og Innovasjon Norge i San Francisco og Silicon Valley legger frem drømmeløfts-rapport basert på  15 intervjuer med gründere og andre aktører. Rapporten ser på rammevilkårene for norske gründere som har ambisjoner om å lykkes internasjonalt.

Av Gro E. Dyrnes, direktør, Innovasjon Norge  San Francisco og Silicon Valley

Norge er en «gåte» – best på så mye, men samtidig langt bak de vi ønsker å sammenligne oss med på innovasjon og nyskapingsindekser, og vi er mer avhengig av den oljesmurte økonomien enn noen gang. Hva nå med fremtiden?

Team Norway i San Francisco og Silicon Valley har i Drømmeløftet intervjuet ulike aktører knyttet til gründermiljøet i området, og undersøkt rammevilkårene for norske gründere som har ambisjoner om å lykkes internasjonalt.

Oppsummeringen er basert på enkeltaktørenes opplevelser og innspill til forbedring som et tillegg til en generell tilbakemelding om at rammebetingelsene i Norge oppleves som gjennomgående gode for denne typen virksomhet. Innspillene er således input til hvordan Norge kan sikre et nytt ben å stå på gjennom innovasjon og entreprenørskap, uten hensyntaking til følgeeffekter på andre områder.

Last ned: I global konkurranse holder det ikke å være kretsmester! Suksessfaktorer og hindre for norske gründere med internasjonale ambisjoner

Hovedpunkter fra rapporten: Read More

22 May

Innovasjon Norges syv kundeløfter i 2015

Toril Bariusdotter Ressem (Foto: Olav Storm)

På Innovasjon Norges arrangement 21. mai presenterte Toril Bariusdotter Ressem, viseadministrernede direktør i Innovasjon Norge, selskapets syv kundeløfter for 2015.

Her er hennes manus:

«Gjennom 2013 og 2014 ble det gjennomført en bred evaluering av organisasjonen, der vi stilte følgende spørsmål til våre kunder: Er Innovasjon Norge en tidstyv? Og svarte de på spørsmålet? Ja, til de grader! Det er ikke mulig å gjengi alle forslag her, ei heller kan vi levere på alt dette året, men over 500 kundestemmer har gjort det enkelt for oss å prioritere i bunken av forslag.

For gründerne snakket til oss om bruk av tid: Saksbehandlingstiden er altfor lang! I tillegg er det stor variasjon – fra 1 til 60 dager avhengig av hvem som behandler søknaden.

Gründerne sa også: Mitt viktigste konkurransefortrinn for å komme på banen som gründer(for å konkurrere med etablert virksomhet) er tempo og fleksibilitet. Så speed opp søkerprosessen, sa de – please!

Dette er det vi kaller en rak puck – derfor leverer vi i 2015 generelt

  1. Kortere behandlingstid til gründere

Med et helt spesielt fokus på Etablerertilskudd Fase 1 – der vi standardiserer og reduserer behandlingstid fra 60 til 4 dager i første omgang. Uten å bruke ei krone på digitale løsninger. Kun ved å innføre beste praksis.

Men de ga seg ikke med det – gründerne: Gi oss gode og intuitive selvbetjente løsninger – som er tilgjengelig for oss 24/7, sa de! Vi jobber døgnet rundt – ikke bare i den «normale» arbeidstiden! Derfor leverer vi også – som første del av Innovasjon Norges gründerportal:

  1. MinSide for Gründere

(som vi kjenner godt fra bank og forsikring)

På enkelt vis skal MinSide veilede gründeren gjennom en interaktiv, intuitiv elektronisk søkeprosess der gründeren blir veiledet gjennom prosessen; og målet er «riktig» søknad på første forsøk!

Read More

22 May

Rapport om innovasjon og vekst i norsk bioøkonomi

Ung spire (foto: Li Ding)

Som del i arbeidet med Drømmeløftet har Innovasjon Norges egne eksperter laget en rapport om  innovasjon i bioøkonomien.

Den er delvis en sammenstilling av eksterne og interne innspill, og bygger samtidig på tidligere strategiprosesser og det arbeidet som Innovasjon Norge har gjort på dette området de siste årene.

Bioøkonomi er et begrep som beskriver en bred internasjonal trend
og utviklingen mot et samfunn med større bærekraft. Bioøkonomien
vil være en viktig bidragsyter for å imøtekomme globale utfordringer innen klima og befolkningsvekst.

Grunnleggende sett handler bioøkonomi om verdiskaping knyttet til
kretsløpet av bio-baserte produkter i samfunnet, dvs. produkter som er basert på biologisk karbon.

Den favner med andre ord en utrolig mengde verdikjeder fra mat til kjemiske produkter, materialer og energi, som samlet dekker en vesentlig del av våre materielle behov.

Bioøkonomien bygger på de tradisjonelle bionæringer, som landbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk. Samtidig beskriver fremtidens bioøkonomi en industriell revolusjon der produkter og energi produsert fra fossilt karbon (olje, gass, kull) erstattes med produkter baserte på fornybare råvarer.

Dette er det grønne skiftet, fra sort til grønt karbon.

Last ned: Bioøkonomien underrapport Drømmeløftet

Foto:  Li Ding

22 May

Å leve mellom to stoler – ekstraprenørens rolle

Mennesker i kontorlandskap

SoCentral har sendt oss et notat om ekstraprenøres rolle for innovasjon. Ekstraprenører er endringsagenter som beveger seg mellom virksomheter og sektorer, sprer ideer og løsninger. De bygger konsensus og felles mål, mobiliserer til handling og leder samarbeid.

SoCentral skriver:

«Klima, eldrebølge, fremkommelighet i bykjerner og frafall i videregående skole er eksempler fra en lang liste over store og komplekse samfunnsutfordringer. I ytterste konsekvens vil de true vårt fremtidige velferdssamfunn.

Slike omfattende samfunnsproblemer har blitt kalt for floker. En floke oppleves som uhåndgripelig. For hva er egentlig kjernen av problemet? Hvor stort er omfanget? Og hvor skal vi begynne?

En floke har ikke én eier, men mange interessenter; offentlige myndigheter, ideelle organisasjoner, private bedrifter og det sivile samfunn. Blant disse dukker det fort opp motstridende interesser. Resultatet blir ofte enkeltstående initiativ som gir kortsiktig gevinst til én gruppe. En liten bit av tråden nøstes opp, ikke den store floken.

Ved å se og handle mer helhetlig kan vi oppnå store samfunns- og bedriftsøkonomiske gevinster. Over hele verden begynner skillet mellom offentlig – privat – frivillig å viskes ut. Vi begynner å innse at vi alle er en del av problemet og dermed også bør være en del av løsningen. Samarbeidsklima endres og nye samarbeidsmodeller vokser frem. Det gir grobunn for en ny rolle.

En aktør som jobber med å mobilisere og drive frem samarbeid og innovasjon for samfunnets beste. Denne rollen har fått et navn – ekstraprenør .»

Last ned notatet her: Å LEVE MELLOM STOLER – #drømmeløftet – Innovasjon Norge

Kontakt daglig leder Thomas Berman i SoCentral for mer informasjon.

(foto: Thinkstock)

21 May

Et blikk inn i Drømmeløftet

Himmeltrapp (foto: ValentinaPhotos)

Her gir vi et lite innblikk i hva deltakerne på drømmeløfts-arrangementene har vært opptatt av.

Av Per Koch, Innovasjon Norge

Utgangspunktet for Drømmeløftet var:

  • Erkjennelsen av at Norge og verden står overfor en rekke store utfordringer,
  • erkjennelsen av at disse utfordringene krever omstilling,
  • og forståelsen  av at omstilling krever innovasjon.

Innovasjon Norge inviterte til en innovasjonspolitisk dugnad der vi ba bedrifter, organisasjoner og enkeltmennesker fortelle oss om utfordringer og muligheter for norsk næringsliv og norsk samfunnsliv.

Og vi ba dem om å komme med forslag til hva vil kan gjøre annerledes.

På tre og en halv måned ble det arrangert over 80 arrangementer over hele verden, med mer enn 3500 deltakere.

Vi har fått referater fra de aller fleste arrangementene. Vi har fått skriftlige innspill fra en lang rekke sentrale aktører. I tillegg har Innovasjon Norge produsert en rekke notater og rapporter innomhus. Read More

21 May

Hovedrapporten fra Drømmeløftet

Mann maler skyer på vegg

I løpet av tre måneder har Drømmeløftet ført til mer enn 80 arrangementer med mer enn 3500 engasjerte deltakere.

Innovasjon Norge har mottatt hundrevis av sider med analyser, ideer og forslag om norsk innovasjon og innovasjonspolitikk.

Det sier seg selv at det er umulig å fange opp hele dette fantastiske mangfoldet i en enkelt, kortfattet rapport.

I hovedrapporten fra Drømmeløftet har vi derfor valgt ut en rekke eksempler på drømmer og forslag. Disse er ment å representere bredden i det vi har opplevd og det vi har mottatt i skriftlig form. Slik håper vi at vi har klart å dokumentere det engasjementet og den kompetansen bedrifter, organisasjoner og enkeltmennesker har delt med oss i denne prosessen.

Merk også at vi vil  publisere mye mer av drømmeløft-materialet på denne bloggen i tiden som kommer. Vi har allerede lagt ut en rekke innspill fra sentrale aktører innenfor kunnskaps- og næringspolitikken.

I tillegg inneholder hovedrapporten en presentasjon av Innovasjon Norges syn på norsk økonomi og norsk innovasjonsevne, samt Innovasjon Norges overordnede anbefalinger om hva vi bør gjøre nå.

Innovasjon Norge vil gjøre aktiv bruk av dette materialet i vårt videre arbeid: I analyser, rådgiving og debatt og i vårt arbeid med å utforme mer konkrete forslag til nye innovasjonspolitiske  tiltak.  Vi håper at mange andre vil gjøre det samme.

Last ned: Drømmeløftet hovedrapporten førsteutgave

21 May

Innovasjon Norge om gründere og oppstartsbedrifter

Mann med lyspæreballonger

Aldri har det vært lettere å være optimist på nyskapingens vegne
Aldri før har det gitt så høy status om du presenterer deg med «jeg er gründer»! Aldri før har Norge hatt så mange unge med utdanningserfaring i å drive egen virksomhet.

I en egen underrapport fra Innovasjon Norge om gründere og oppstartsbedrifter heter det blant annet:

«Norge ligger i den øverste enden av alle evalueringer av gode land å etablere ny virksomhet i. Norge har en rekke naturressurser, en innovasjonsfremmende samarbeidskultur på tvers av fagdisipliner, tar tidlig i bruk nye løsninger og kompetanse på områder som kan settes sammen til å skape løsninger som kan forandre verden. Og det beste av alt; mye av denne kompetansen leter etter nye utfordringer.

Joda, vi har mangler. Vi kan lære av de beste landene på mange områder. En stor del av de ca 90 «drømmeløftene» har gitt tydelige innspill på forbedringsområder for entreprenørskap som denne rapporten bringer videre.

 
Kompetanse
Verden digitaliseres: De beste forelesere formidler nå kunnskap gratis på YouTube. Hemmelighold byttes ut med «open innovation». Investorer med store lommebøker og avanserte kalkulatorer suppleres medcrowdfunding og mer «emosjonelle» investorer. Avstand mellom kontinenter måles i nano-sekunder.

En verden i endring gir innovatørene både nye muligheter og nye trusler: Gårsdagens lineære forsknings- og utviklingsprosesser fungerer på stadig færre områder.

Vekstgründeren tenker globalt fra første dag. Hun har en teft for å finne frem til både samfunns- og industri-problemer som trenger en løsning – og hun velger en forretningsidé som kan kommersialiseres på en bærekraftig og lønnsom måte. Hun behøver ikke ha svarene, men evner å stille de riktige og viktigste spørsmålene.

Testing og validering med potensielle brukere og kunder er viktigere en perfeksjonering av produktet. Relasjonsbygging skaffer kompetanse, investorer, kunder, og partnere.

Tempo og nye muligheter stiller nye krav til utdanning, til innovasjonspolitikken, til de gode hjelperne – men aller mest til gründerens evne til å være ydmyk, nysgjerrig og optimistisk – og med større utholdenhet enn folk flest!

Annenhver gründer feiler fordi han ikke jobber med riktig kombinasjon av problem/løsning. Det kan det gjøres noe med: Feile raskere, feile tryggere, feile billigere. Og deretter å endre forretningsmodell eller konsept for å kommersialisere det som er bærekraftig og lønnsomt.

Kapital
Samtlige «drømmeløft» har fokusert på behovet for bedre og mer treffende finansielle tjenester. I den tidligste fasen er det lite hjelp fra andre enn «friends, families and followers» sammen med offentlige finanseringsordninger. Det er derfor viktig at det blir enkelt å finne frem, med tydelig innrettede virkemidler slik at ikke gründere kaster bort verdifull tid på urealistiske forhåpninger.

Og passer ikke virkemiddelet til gründerens prosjekt, advarer de erfarne mot å tilpasse prosjektet til virkemidlene. «Mangel på tidligfasekapital» går igjen som et refreng, og de mest konkrete forslagene til tiltak er følgende:

  • «Matching» av privat kapital: Offentlige virkemidler som er lett tilgjengelige der private velger å investere.
  • Likestilling av investeringer: Dagens favorisering av eiendomsinvesteringer hindrer at kapitalen settes i arbeid i tidligfase-bedrifter.
  • Skatteinsentiver: Skattelette a la «skatteFUNN» for investeringer, reduksjon av arbeidsgiveravgift i de første leveårene.
  • Utvikling av nye markeder gjennom målrettede støtteordninger: Virkemidler som øker offentlig/privat samarbeid, vektlegging av innovasjon og samfunnseffekter i offentlige anskaffelser, «el-bil programmer» på områder som skaper økt næringsutvikling. Dette er også viktig for å utvikle de mange gode sosiale entreprenører, som rapporten omtaler som samfunnsentreprenører for å favne bredere enn dagens begrepsbruk.
  • Mer kapital til offentlig finansierte fond: Videreutvikling av (pre-)såkornfond med større løfteevne tidligere i livssyklusen
  • «Crowdfunding»: Tilrettelegging av folkefinansieringsløsninger, både juridisk, forvaltningsmessig og plattformer
  • Forretningsengler: Utvikle kultur og nettverk for å bidra til lavere terskel for private investorer. Den beste kapitalen er den som kombineres med kompetanse!
  • Tredjehver gründer feiler på grunn av mangel på kapital. Det kan det gjøres noe med, både tilbudet og etterspørselen.

Koblinger
Gode samhandlingsarenaer vokser frem, og fyller viktige roller for å skape delingsarenaer. De eksisterende klyngeprogrammene (Arena, NCE og GCE) gir dokumenterbare effekter for tidligfasebedriftene.

Koblingene mellom gründere, investormiljøer, samarbeidspartnere og internasjonale markeder gjennom Innovasjon Norges internasjonale programmer gis glimrende tilbakemeldinger.

Mange har pekt på viktigheten og det økte vekstpotensialet gjennom mer systematisk kobling av gründer og erfaring: Mentorordninger, inkubatorer hvor førstegangsgründere møter seriegründere, møteplasser hvor gründer møter fagspesialister og kommersielle talenter.

Den tredje viktigste grunnen til at gründere feiler er at det riktige teamet ikke på plass. Det kan det gjøres noe med.

Kultur
Entreprenørskapskulturen i Norge er i god utvikling. Viktigheten av å starte tidligst mulig i utdanningsforløpet blir poengtert, og vektlagt som ferdigheter med langt større samfunnsbetydning enn gründerskap: Evne til tverrfaglig problemløsning er minst like viktig for intraprenørskap som entreprenørskap.

Vår evne til å vise frem og hylle gründere på linje med idrettsstjerner etterlyses. Og vår største kulturelle utfordring: Vår evne til å gi applaus til all feiling som gir læring! Det vil gi drømmere større mot, og drømmer som løftes ut til å skape ny virkelighet.

Kultur skapes over tid. Engasjement og drømmer som er kommet frem gjennom «drømmeløfter» viser at mange vil gjøre noe med det!

Sammen skal vi gjøre det!

Last ned hele rapporten her:  Grundere og oppstartsbedrifter

21 May

Abelia: Øk tilgangen på risikokapital i tidlig fase

Abelias logo

Abelias innspill  til Drømmeløftet kan sammenfattes i 3 K’er: Kapital, kompetanse og kunder.

Abelia skriver:

«Dette er nøkkelfaktorer for kunnskapsintensive bedrifter. Innovasjon Norge har viktige roller innenfor alle tre områder og her oppsummerer vi kort hvordan vi håper at innovasjonspolitikken og Innovasjon Norge vil bidra til bærekraftig vekst og verdiskaping i et Norge som går fra særstilling til omstilling.

Kapital Read More

21 May

Innovasjon for fornybar energi – Norges muligheter

Norske vindmøller (foto: Lars-Ove Lund)

I et drøftingsnotat til Drømmeløftet identifiserer spesialrådgiver Tor Muhlbradt i Innovasjon Norge en rekke utfordringer knyttet til utviklingen av den norske næringen for fornybar energi:

  • Elsertifikatene fremmer investeringer i kjent teknologi og de mest kostnadseffektive løsningene for fornybar energi, som er vannkraft og vind i Norge.
  • Manglende norsk hjemmemarked for nye løsninger
  • Forventet kraftoverskudd fram til 2020-2025
  • Leverandørene trenger et hjemmemarked for å vise at man kan, og ha referanseprosjekter.
  • Leverandørene går inn og ut av fornybar markedet, avhengig av aktiviteten innen olje og gass som har mye høyere betalingsevne
  • Mange av Norges viktigste handelspartnere har eller ønsker å bygge opp en stor leverandørindustri, og nasjonale kraftselskaper foretrekker sine nasjonale leverandører
  • For å få effekt av AMS, utbredelse av små fornybare energianlegg i hjem eller industri, eller lagringssystemer for energi må myndighetene lage mekanismer hvor dette kan lønnsomt kobles til det større kraftsystemet. I dag er ikke disse mekanismene tilstede.
  • Mangel på venturekapital. Årsaken er dårlig suksess med fornybare prosjekter, høye investeringer, høy politisk risiko og langt fram til kommersialisering (ofte 10 år fra ide til første referanseanlegg)
  • Norge bruker mye penger på å utvikle teknologi, men lite på kommersialisering og ta løsningene ut i verden

Notatet inneholder en drøfting av nåsituasjonen for næringen; det ser på systemssvikt og manglende sammenheng i politikken og kommer med forslag til tiltak.

Last ned: Drømmeløftet fornybar energi

21 May

NITO: «Drømmeløft kan redde ingeniører i oljenæringen»

NITOs president Trond Markussen (foto: NITO)

I et oppslag på organisasjonens hjemmesider skriver Norges teknologi- og ingeniørorganisasjon at Drømmeløftet gir Norge en anledning til å tenke utradisjonelt om olje og gassnæringen.

«- Hvordan bevare den norske teknologiske spisskompetansen, hvordan sikre teknologiske og klimamessige løft i næringen, samt bevare, videreutvikle og skape nye arbeidsplasser? Drømmeløftet kan gi svaret, sier NITOs president Trond Markussen.»

Forfatteren, Jo Michael, påpeker at norske myndigheter må våge å ta utradisjonelle virkemidler i bruk:

«Bondevik-regjeringen tok et grep i 1999 da oljeprisen var lav, ved å sette av midler til prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumssektoren.

– Dagens regjering bør gjøre noe lignende for å opprettholde viktig kompetanse og konkurransekraft i norsk industri. NITO ser for seg at Innovasjon Norge kan være en sentral bidragsyter her, med sin lange erfaring med innovasjon og lokal tilstedeværelse, sier Markussen.»

NITO oppfordrer regjeringen til å starte et prosjekt for innovasjon i olje- og gassnæringen, for å sikre at beholder spisskompetansen innen olje og gass, samt sikrer teknologisk utvikling som bidrar til mest klimavennlige løsninger.

Les hele artikkelen på NITO.no!

Foto: NITOs president Trond Markussen (foto fra NITO)

19 May

Drømmeløft om samfunnsinnovasjon

Mennesker arbeider sammen rundt et bord

Drømmen er  en samlet, visjonær og målbar nasjonal politikk for samfunnsinnovasjon, som tydelig integrerer nærings- og velferdspolitikken.

9. april  inviterte Husbanken, Helsedirektoratet, Direktoratet for forvaltning og IKT, Norsk design- og arkitektursenter og Innovasjon Norge til diskusjon om samfunnsinnovasjon.

Ove Kenneth Nodland fra Innovasjon Norge gir følgende oppsummering av diskusjonen:

«En global økonomi i forandring skaper nye miljømessige, sosiale, demografiske og økonomiske utfordringer. Inndelingen av samfunnsutfordringer etter sektorer—som også gjenspeiles i vår parlamentariske modell—har vært utløsende for vår produktivitetsvekst.

Den har gjort oss i stand til å fokusere innovasjonskraften på kjerneområder som utdanning, helse, bolig osv. som har vært drivende for vår felles velferd.

Men sektorinndelingen har i dag nådd en slik grad av kompleksitet at det overliggende verdiskapingspotensialet svekkes. Summen av globale og nasjonale utfordringer setter grunnstrukturen for den norske velferdsstaten under økende press.

For å møte disse er det et nasjonalt behov for innovasjon i måten vi produserer dagens velferd på. Samhandling på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, systemorientert innovasjon, brukerorientert tjenesteutvikling og sosialt entreprenørskap pekes på som sentrale løsninger.

Drømmeløftet understreket behovet for en samlet, visjonær og målbar nasjonal politikk for samfunnsinnovasjon, som tydelig integrerer nærings- og velferdspolitikken. Perspektivet for samfunnsinnovasjon må dreies fra enkelttiltak til system. Målet er sektorovergripende innovasjoner som skaper et bærekraftig samfunn.

Samfunnsinnovasjon handler om å få offentlige, private, frivillige og andre sivile aktører til å investere i felles retning, enten sammen eller hver for seg.

For å oppnå dette må stat, kommune, næringsliv og sivil sektor bygge nye strukturer med mål om å løse samfunnsproblemer i fellesskap. Framfor å se på velferd som en kostnad som samfunnet er forpliktet til å dekke, bør velferd erkjennes som en investering for å utløse samfunnets fulle verdiskapingspotensial.

Statlige og kommunale virksomheter bør i større grad dreie sin innkjøpskraft mot bestillingen av resultater (oppnådd samfunnseffekt), ikke begrense seg til å bestille aktiviteter.

Ved å sette ambisiøse mål for fremtidens samfunn og understøtte dette med konkrete tiltak vil staten skape nye markeder for samfunnsinnovasjon – ikke stivne i oppfatningen om at statens rolle er begrenset til å rette opp i markedsfeilene.

Norge har gode forutsetninger for å bli et foregangsland for sektorovergripende innovasjon for å skape et bærekraftig samfunn. Vi har en moderne velferdsstat, et rikt og kompetent samfunn, en kultur for samhandlingsbasert ledelse og bred politisk forpliktelse til økonomisk og sosial likestilling.

Read More

19 May

Hurum, den grønne kommunen

Hurum (foto: Hans Olav Lien, Creative Commons)

Hvordan kan Hurum kommune bruke grønn vekst og bærekraftig utvikling som nøkkel til økt konkurransekraft?

 Hurum brukte Drømmeløftet til å diskutere kommunens fremtid som en grønn kommune.

Mange muligheter ble identifisert, herunder:

  • Å bygge videre på Statkrafts bioenergi satsning for å skape nye muligheter innenfor bioøkonomi.
  • Etablere en nasjonal pilot for utslippsfri fjordtransport.
  • Utforske klyngetenkning for å støtte eksisterende prosjekter og skape grobunn for lokal innovasjon og arbeidsplasser.
  • Bruke mulighetene kommunen har som eier, og storforbruker av varer og tjenester
  • Utnytte potensialet som ligger i attraktiv beliggenhet og en engasjert lokalbefolkning.

 

Last ned rapporten her: Hurum og drømmeløftet

Foto: Hurum (foto: Hans Olav Lien, Creative Commons)

19 May

NTNU foreslår et nasjonalt senter for teknologi og bærekraft

NTNU Trondheim (foto: Mentz Indergaard/NTNU Info)

NTNU foreslår et tiltak for bærekraftige forretningsmodeller i samarbeid med næringslivet.

Universitetet skriver:

«Det ene av våre satsningsområder, NTNU Bærekraft, arbeider nå med et helt konkret forslag. For å forene krefter, og for å skape tilstrekkelig fokus på bærekraftige forretningsmodeller, er det nå et økende behov for at det etableres et Nasjonalt senter for teknologi og bærekraft. Dette kan være et tidsbegrenset, uavhengig senter hvor eierne er myndigheter og næringslivsorganisasjoner i samarbeid med organisasjoner som driver kunnskapsutvikling (universiteter og forskningsmiljøer).

Formålet skal være å skape inspirasjon til endring i næringslivet og vise vei gjennom eksperimenter og eksempler samt å utvikle ny kunnskap basert på forskning i samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer. En visjon for sentret er at norske produkter og norsk produksjon skal ha et internasjonalt renommé for å være bærekraftige.

Senteret vil bidra med oversikt over miljøkrav og bærekraftkriterier som må legges vekt på for å få til et grønnere skifte i norsk næringsliv. Samtidig vil senteret representere en kunnskapsressurs for hvordan bedriftene skal imøtekomme disse kravene. Materialflytkjeder, leverandørnettverk, økonomiske virkemidler og verdiskapingspotensialet vil bli analysert med hensyn på bærekraftige løsninger, både når det gjelder valg av materialer med lavere fotavtrykk og ved bedrifters strategiske valg i konkrete konkurransesituasjoner.

Vi ser for oss en prosjektperiode på ti år hvor mye av innsatsen legges ut til næringslivet, hvor vi vil utvikle piloter og demonstrasjonsprosjekter og på den måten bruke bedriftene som laboratorier.

Slik vil NTNU, sammen med de beste og mest spissede høyskolene, kunne produsere kunnskap og løsninger som setter Norge i førersetet for bærekraftige forretningsmodeller som er profitable. Og vi vil få mange nye ideer til hva vi skal leve av etter oljens tidsalder.»

Last ned oversendte filer her:
Drømmeløftet_NTNU
NTNU Energi
NTNU Bærekraft

Foto: NTNU Trondheim (Mentz Indergaard/NTNU Info)

19 May

Et drømmeløft for norsk reiseliv

Bryggen i Bergen med turisttog

Norsk og internasjonalt reiseliv er inne i en omstillingsfase. Det er både ønsket og nødvendig. Ikke fordi næringen er i en krise, men for at vi skal kunne stå bedre rustet i en stadig tøffere internasjonal konkurranse.

I Innovasjon Norges drømmeløft-rapport om norsk reiseliv heter det blant annet at:

Bryggen i Bergen med turisttog

Bryggen i Bergen (foto: Medioimages/Photodisc)

«Globalt er reiselivsnæringen en av verdens raskest voksende næringer. 9 prosent av verdens BNP og 9,1 prosent av alle globale arbeidsplasser er relatert til reiseliv.

Til tross for denne veksten har Norges andel av det globale markedet gått fra 0,9 prosent i 1970 til 0,4 prosent i 2013. Til tross for nedgangen over tid, økte internasjonale ankomster til Norge med hele 8 prosent fra 2012 til 2013, noe som er høyere enn gjennomsnittet for Europa (5,4%) og verden (5 %) (UNWTO, 2014).

Selv om vi vet at det er mye som går bra i norsk reiselivsnæring er det bekymringsfullt når det konkluderes med at reiselivsnæringen i liten grad har omstilt seg til en situasjon med velstandsøkning og høyt kostnadsnivå i Norge

Innleggene og debatten under #Drømmeløftet peker på en rekke valg og endringer som norsk reiseliv står overfor i årene som kommer, dersom vi skal bevege oss fra skyggenes dal og ut i lyset og sørge for at reiselivet blir den soloppgangsnæringen som den har potensiale for å bli.

Da må vi snu:

  • Fra at nordmenn reiser ut med billige flybilletter til vekst i både den norske og utenlandske ferie- og fritidstrafikken og møte-, konferanse-, og kongressmarkedet.
  • Fra fragmenterte produkter og ad hoc samarbeid til mer systematisk utviklingsarbeid, konsept og historier som syr produktene sammen, og forpliktende samarbeid mellom mange aktører.
  • Fra råvare til merkevare.
  • Fra høy pris til høy opplevelsesverdi, lønnsomhet og bærekraft.
  • Myndighetene må endre fokus fra tilsyn til omsyn og hjelp.»

Last ned rapporten her: Drømmeløftet reiseliv underrapport

18 May

Innovation Forum Norway: «Sats på innovasjon!»

Bok med ikoner

Innovation Forum Norway har sendt oss en rekke forslag til innovasjonspolitiske tiltak.

Anders H. Lier og Truls Berg skriver blant annet følgende i en email til Innovasjon Norge:

«Dette dokumentet danner oppsummeringen av innspill fra Innovation Forum Norway (IFN) og våre mer enn 500 medlemmer i 100 av Norges ledende virksomheter.

Innspillene er basert på strategiprosessen som har foregått gjennom de siste 6 månedene, direkte innspill fra våre medlemmer samt den gode dialogen på Drømmeløftet som ble gjennomført 23 april hos dere.

Som Norges ledende møteplass og nettverk for innovasjonsprofesjonelle representerer vi en stor bredde av virksomheter som satser på innovasjon og nyskapning, både innenfor privat, frivillig og offentlig sektor, – og det er med glede vi ser at 2015 så langt har med ført økt fokus på betydningen av innovasjon.

IFN takker for anledningen til å komme med innspill og på vegne av våre medlemmer har vi i dette dokumentet oppsummert og kategorisert disse. Vi ser frem til den videre dialogen og gleder oss til å bidra for å understøtte det kommende nasjonale innovasjons-løftet.»

Last ned: Notat fra Innovation Forum Norway til Drømmeløftet

18 May

Fornybarnæringene frem mot 2050

Kraftmaster (foto: Svein Otto Jacobesen)

Norsk Klimastiftelse har mottatt skriftlige innspill fra representanter fra Bellona, StormGeo, NOBIO, SINTEF og CMR og sendt dem videre til Innovasjon Norge.

I innspillet skriver CMR blant annet at:

«Nullutslippsskipsfart bør behandles som en egen næring. Ved å stille krav til bruk av nullutslippsteknologi vil man kunne etablere et hjemmemarked. Dette vil igjen bidra til å bygge opp en nasjonal leverandørtjeneste som kan eksportere teknologi og tjenester.

Man må tenke verdiskapning i hele verdikjeden fra produksjon til forbruk: Read More

18 May

Hva må til for at universiteter kan bidra mer til næringsutvikling i Norge?

NMBU logo

NMBUs referat fra deres drømmeløfts-arrangement den 30. april inneholder en rekke anbefalinger til Innovasjon Norge.

På arrangementet deltok blant andre Mari Sundli Tveit, rektor (NMBU), Johan E. Hustad, prorektor for nyskaping (NTNU), Morten Dæhlen, dekan, matematisk – naturvitenskapelige fakultetet (UiO), Kenneth Ruud, prorektor, Norges arktiske universitetet (UiT), Per Ramvi, spesialrådgiver for innovasjon og nyskaping (UiS) og Reid Hole, dekan, fakultet for biovitenskap og akvakultur (UiN). Med andre ord: Mange av universitetene var representert.

I referatet vises det blant annet til følgende forslag:

  • Sats på studentene – en uutnyttet ressurs. Studenter og ferdige kandidater er Norges mest uutnyttede potensial for økt innovasjon. Innovasjon Norge må satse mer på denne gruppen. Styrk også samarbeidet mellom Innovasjon Norge og UH-institusjonene på utdanningssiden. Begrens økningen av forskningsmidler til institusjoner som ikke har ansvar for utdanning.
  • Finansiering – økt støtte til UH-institusjonenes kommersialiseringsaktiviteter og opprett en nasjonal pre-såkornordning. TTO- kontorer samt næringslivs- og/eller innovasjonsenheter trenger økonomiske muskler. Øk finansieringen til FORNY-ordningen i Forskningsrådet og opprett en nasjonal pre-såkornordning for å stimulere unge gründere og entreprenører til å satse på utvikling av nye produkter, løsninger og tjenester.
  • Utvikling av innovasjonsøkosystemet – en nødvendighet for økt innovasjon. Utvikling av innovasjonsøkosystemet i form av møteplasser mellom forskere, studenter og næringsliv, egne TTO-kontorer, innovasjonssentre, inkubatorer, kompetansemeglere, karriereresentre, ideverksteder mv. er nødvendig for at UH-institusjonene skal bidra til mer næringsutvikling. Innovasjon Norge og UH-sektoren bør finne fram til et knippe av tiltak som kan bidra til å videreutvikle systemet.

Les mer: NMBU referat med forslag til Innovasjon Norge

18 May

Om sosialt entreprenørskap og offentlig innovasjon

Lyspære i hånd

Den sosiale entreprenøren ser et uløst problem eller en utsatt målgruppe og bestemmer seg for å bli en aktiv del av løsningen.

Innspill til Drømmeløftet av Katinka Greve Leiner, på vegne av  Ferd og SoCentral

Den effektive velferdsstaten

Den norske velferdsstaten sikrer befolkningen vår en grunnleggende trygghet som er avgjørende for Norges utvikling.  De fleste av oss er opptatt av å beholde velferdsstaten som et sterkt springbrett for Norges befolkning og bedrifter også de neste tiårene.

Dette gjør vi best ved at det offentlige har tilbud og tjenester som oppfattes som relevante og viktige for befolkningen. I tillegg må vi kjenne på en grunnleggende tillit til at tjenestene leveres til de som trenger det på en god måte, effektivt og med god nok kvalitet over tid.

Norge er kjent for å ha en god offentlig forvaltning, mer nyskapende og effektiv enn i mange andre land. Samtidig øker imidlertid innovasjonstakten stadig, og gårsdagens tjenester og teknologi går stadig fortere ut på dato.  Dette har gjort at man i det private markedet de siste 15 årene har blitt stadig mer opptatt av nyskaping og begrepet innovasjon; det å finne på nye, bedre produkter eller mer effektive måter å gjøre ting på, og få satt disse ut i livet.

Read More

18 May

Kristin Skogen Lund, NHO og Gerd Kristiansen, LO, diskuterer fremtidens næringsliv

Krohn Traaseth, Skogen Lund, Gerd Kristiansen. Foto: Siv Isabel Eide

Vi må være forberedt på store endringer! Det er meldingen fra Kristin Skogen Lund (NHO), Gerd Kristiansen  (LO) og deltakerne på Innovasjon Norges drømmeløft-arrangement 17. mars.

Arbeidsliv og samfunnsliv må forvente kraftige endringer i årene som kommer. Arbeidslivet i Norge forandrer seg, ikke bare fordi oljen vil utgjøre en mindre andel av norsk økonomi, men også fordi de globale konkurranseparameterene endrer seg raskt samtidig som klimaendringene krever ny adferd hos både bedrifter og forbrukere.

De to tegner et fremtidsbilde av et arbeidsliv og samfunnsliv som kan bli mer fragmentert og hvor vi kan miste de trygge, forutsigbare rammene vi er vant til. De er sikre på at mange arbeidsplasser vil gå tapt. Derfor vil vi kunne få en todeling av arbeidsstokken, delt i høykompetente og mindre kompetente arbeidstagere.

De som ikke har tilstrekkelig etterspurt spisskompetanse vil kunne oppleve et utenforskap som ikke bare vil skyldes kompetanse nivå, men også konkurransen fra utenlandsk arbeidskraft. Og selv ikke de høykompetente vil kunne føle seg trygge fordi deres kompetanse vil kunne være tilgjengelig fra lavkost land via internett.

De er imidlertid begge trygge på at vi vil kunne klare å omstille oss til nye de nye situasjoner, bare vi er våkne og fanger opp og reagerer raskt på endringssignalene vi får. Det gjelder også offentlig sektor, som ikke får så klare beskjeder som næringslivet får fra sin bunnlinje.

Tryggheten deres er basert på det faktum at nordmenn er gode på livslang læring. Medarbeiderdrevet innovasjon og omstilling er allerede en driver for norsk produktivitetsvekst. Det etablerte trepartssamarbeidet sikrer at arbeidsliv og samfunnsliv endres parallelt. Og vi våger nå å snakke om at det er nødvendig med en ledelse som sikrer at både upopulære og populære tiltak blir gjennomført.

De nye arbeidsplassene vil komme fra områder vi allerede er gode, men i nye former skapt både gjennom entreprenørskap og intraprenørskap. Naturressurser, havrommet og grønne teknologier vil være kilder til nyskaping. Dette forutsetter at imidlertid at det finnes incentiver for å gjøre ting på nye måter og at vi tillater risiko.

Drømmen er at alle kan være med og alle skaper velferd gjennom arbeid, selv om de fleste antageligvis vil skifte karrierer flere ganger i løpet av arbeidslivet.

Se video-opptak fra arrangementet her!

Foto: Krohn Traaseth, Skogen Lund og Gerd Kristiansen på drømmeløfts-arrangementet i Oslo 17. mars. Foto: Siv Isabel Eide

18 May

Kulturell og kreativ næring en nøkkel for fremtiden

Av Margit Klingen Daams, seniorrådgiver, kulturell og kreativ næring, Innovasjon Norge

Det er 500 000 i Norge som lever av egen virksomhet og 500 000 som drømmer om å starte (Én million ideer, Menon 2015). Denne entreprenørskapsånden representerer en større verdi enn all oljen i Nordsjøen. Av disse er det kun 50 000 som virkeliggjør drømmen årlig, mens kun rundt 5 000 lykkes med sin virksomhet. Vi har med andre ord et potensial til å bli veldig mye bedre.

Av disse bedriftene er det mange som jobber innenfor kulturell og kreativ næring. Aldri har interessen for denne næringen vært så stor. Da jeg begynte med dette feltet i 2003 var det kun et knippe mennesker som hadde hørt om kreative næringer, og få ante at næringen skulle bli et lokomotiv i Europeisk økonomi.

Det er ikke lett å spå fremtiden, det eneste vi med sikkerhet vet er at fremtiden ikke er en rett linje. 40% av verdensøkonomien er drevet av bedrifter som ikke eksisterte for 15 år siden. Verden forandrer seg raskt, og det er ikke de store som vil slå de små, men de raske som vil slå de trege.

Det å lykkes som gründer krever enormt mot, pasjon og viljestyrke. Kreativitet og en sunn ignoranse for det umulige er også grunnleggende egenskaper. Gründere innen kulturell og kreativ næring er som gründere flest, men har noen viktige særtrekk som gjør dem interessante. Dette kan du lese mer om i denne Drømmeløfterapporten. Rapporten baserer seg på gründernes innspill samt innspill fra de som jobber innen feltet.

Da er det bare å hente seg en kaffekopp og begynne å lese Drømmeløftet for kulturell og kreativ næring!

Last ned: Drømmeløftet Kulturell- og kreativ næring

Drømmeløftet Kultur den 24. mars 2015 var et samarbeid mellom BI:Centre for Creative Industries, Norsk Kulturråd og Innovasjon Norge.

Foto: Paneldeltakere og faglig innleder fra Drømmeløftet Kultur. Fra venstre, Yngve Dahle Lean Business, Prof. Anne-Britt Gran BI:CCI, Kim Daniel Arthur Superplus og Kathrine Synnes Finnskog Music Norway (foto: Margit Klingen Daams)

18 May

SINTEF: Etabler en helhetlig innovasjonspolitikk!

SINTEF logo

SINTEF kommer med en rekke policy-anbefalinger i sitt innspill til Drømmeløftet.

  • Sats på områder hvor Norge har konkurransefortrinn og som kan bidra til å løse globale samfunnsutfordringer.
  • Etabler en helhetlig innovasjonspolitikk
  • Styrk åpne konkurransearenaer
  • Gi rom for sterke kunnskapsmiljøer som evner å ta samfunnsansvar og internasjonale lederposisjoner
  • Styrk internasjonaliseringen av norsk forskning og innovasjon
  • Forsterk samspillsmodellen
  • Øk de langsiktige investeringene i forskning og innovasjon
  • Styrk verdikjeden for kommersialisering av forskningsresultater

SINTEF skriver blant annet at:

«Mange av de utfordringene vi står overfor er større og annerledes enn tidligere, og det er nødvendig å tenke nytt. Teknologi og kunnskap står helt sentralt i den globale konkurransen og for å løse de store samfunnsutfordringene. Hvor ønsker vi at Norge i 2050? Hva er drømmeposisjonen og hvilke grep gjør vi nå for å komme i drømmeposisjonen?

Norge og norske aktører må bidra på en global arena, det er her våre løsninger virkelig kan gjøre en forskjell. Det er ikke nytt: Vår historie innen maritim og marin næring, olje og gass, energiområdet og kratforedlende industrien har hatt stor internasjonal betydning.

Read More

18 May

Sosialt entreprenørskap

Mann som holder en plante.

Senter for sosialt entreprenørskap og innovasjon, SE-senteret, har sendt inn et bredt anlagt notat om sosialt entreprenørskap og samfunnsinnovasjon.

De skriver blant annet:

«I en rapport fra 2015 bestilt av Nordisk ministerråd: ”Sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon” finner man en bred behandling av temaet.

SE-senteret har valgt å legge den til grunn for sin definering av feltet, der det trekkes fram fire kjennetegn ved sosiale entreprenører:

  • Er rettet mot et sosialt formål der det er et udekket velferdsbehov
  • Bidrar med nye løsninger på disse utfordringene
  • Drives av de sosiale resultatene, men også av en forretningsmodell som kan gjøre virksomheten levedyktig og bærekraftig
  • Involvering av målgruppene for det sosialentreprenøriske arbeidet

Sosialt entreprenørskap kan foregå innen både offentlige og private virksomheter, eller i sosiale virksomheter. Innovasjon er sentralt, og suksess blir målt i hvor stor positiv innvirkning produktet eller tjenesten har på samfunnet.

I en rapport fra 2012 fra Telemarksforskning av Gustavsen og Kobro: «Sosialt entreprenørskap som ledd i innsatsen mot fattigdom” skisseres flere mulige retninger hvor sosialt entreprenørskap kan være løsningen på sosiale problemer:

  • Velferdsstaten mangler løsninger, det kan være områder der staten ikke ønsker å gå inn, ikke er egnet eller der en evt. innsats har en brist
  • Supplement som fungerer som et nødvendig korrektiv til de offentlige tjenester
  • Brobygger mellom brukere, offentlig forvaltning og arbeidsliv/næringsliv, hvor man gjerne bygger et felleskap rundt løsningen. I dag er det få SE-er som håndterer slike oppgaver, men KREM er et alternativ.Gjennom dette kan sosialt entreprenørskap bidra til å redusere offentlige utgifter, øke kvaliteten på offentlige tjenester og bidra til økt verdiskaping. Særlig når man arbeider med ”utsatte grupper” kan dette gi betydelige resultater ved at man gjør noe om fra et kostnadssted på offentlige budsjetter til økonomisk verdiskaping, samt ved at man betaler skatt.
  • Innovasjonslinjen, som dels kan bygge på de to foregående. Bruken av SE kan her bidra til å håndtere verdikonflikter som ligger både i offentlig sektor (upartiskehet, forutsigbarhet, objektivitet m.fll) og i næringslivet (som bærekraft på lang sikt).»

Last ned: SE-senteret om sosial entreprenørskap

Foto: Thinkstock

18 May

Tankesmiene om morgendagens utfordringer for norsk samfunn og næringsliv

Haaland, Gerhardsen og Clemet på Innovasjon Norges drømmeløft med tankesmier (foto: Innovasjon Norge)

Den  28. januar 2015 samlet Innovasjon Norge noen av tankesmiene til innovasjonspolitisk debatt i Oslo.  Panelet bestod av Kristin Clemet fra Civita, Marte Gerhardsen fra Agenda og Hermund Haaland fra Skaperkraft.

De tre var enige om at Norge står overfor en omfattende omstilling i næringslivet. De hadde ulike oppfatninger om vi faktisk står overfor en krise.  Uenigheten kan skyldes sterk tilliten til norsk omstillingsevne og et godt fundamentert og trygt velferdssamfunn.

De tre var enige i det er nødvendig og mulig med endringer i dagens innovasjonspolitikk, holdningene til risiko og viljen til å kommersialisere nye ideer. Innovasjonspolitikken bør bli bredere og få en tydeligere rolle i utformingen av rammebetingelser. Den bør ha betydning for hele den økonomiske politikken, i følge disse ekspertene.

Det ble påpekt at relativt sikre investeringer i eiendom fortrenger investeringer i innovasjon.

Innovasjon er risikofylt. Det er stort behov for tidlig fase riskokapital, men tilførselen bør skje i et samspill mellom private og offentlige aktører. Det må være lov både å feile og å feire suksess.

Allerede i barnehagen bør lysten til å skape arbeidsplasser vekkes og den bør stimuleres gjennom hele utdanningsløpet og i kontakt med næringslivet. Frafallet i videregående skole kan være tegn på en begynnende krise.

De understreket at vi må flytte ressurser, talenter og teknologi inn i en ny fase hvor bærekraft, et grønnere samfunn, behov for mer omsorg og evne til å høste av mangfoldet i befolkningen vil måtte stå sentralt.

Debatten berørte også forholdet til fattige land. Disse fortjener å få samme velstand som oss. Til den utviklingen trenger de energi og Norge må bidra til at de kan bruke grønn energi.

Se video-opptak fra arrangementet her!

Foto: Haaland, Gerhardsen og Clemet på Innovasjon Norges drømmeløft med tankesmier (foto: Innovasjon Norge)

18 May

Råd til regjeringen om innovative anskaffelser

Mennesker med lyspære

Leverandørene klarer ikke å hjelpe offentlige behovshavere med innovasjon når offentlige virksomheter avgrenser seg til å kjøpe av varer og tjenester.

Notat til drømmeløftet fra Roar Jakobsen (strategirådgiver, PhD) og Oddgeir Hvidsten (strategirådgiver), som oppfølging rundebordskonferanse om offentlig anskaffelser i Innovasjon Norge 28. april 2015.

Økte innovasjonseffekter av offentlige anskaffelser

Hvordan kan offentlige anskaffelser brukes bedre for å løse viktige samfunnsutfordringer og bidra til omstillingen av norsk økonomi? Forskningen er tydelig. Leverandørene klarer ikke å hjelpe offentlige behovshavere med innovasjon når offentlige virksomheter avgrenser seg til å kjøpe av varer og tjenester.

Intensjonen om å søke mest mulig effektiv utnyttelse av offentlige midler bidrar til å skape ubalanserte bestiller-utfører forhold gjennom sitt strenge fokus på lav pris. Dette begrenser verdiskapingen og står i veien for fleksible partnerskap. Når myndighetene forsøker å oppnå best mulig pris, så detaljspesifiserer de mye av det som trengs. Konkurransen mellom leverandørene står dermed om å tilby lavest mulig pris, og de fjerner alle ikke-spesifiserte tillegg, samt reduserer fleksibiliteten til å håndtere uforutsette hendelser. Dette virker bra når det er lett å forutse kravene og når omgivelsene er sikre og stabile.

Read More

18 May

Vannbransjens innspill til Drømmeløftet

Vannkran (foto: TongRo Images)

Vannbransjens innspill  er basert på innhold i vannbransjens pågående omdømmeprosjekt, initiert av Innovasjon Norge, samt panel-/Drømmeløft diskusjon på Vannbransjens Innovasjonskonferanse 12. mars der ca 130 personer deltok under temaet «Vannbransjen – en ny norsk eksportsuksess?».

Innspill mottatt fra Arne Borgersen, leder av fagnettverk Rent Vann

I panelet deltok adm.dir. Hanne Rønneberg i Sintef Byggforsk (også med i Sintefs konsernledelse), konserndirektør Bjørn Haugland i DNV GL, adm.dir. Carl Christian Sibbern i Olimb Group og stortingsrepr Ketil Kjenseth (V) som leder stortingets nyopprettede tverrpolitiske vanngruppe.

I omdømmeprosjektet er hele vannbransjens verdikjede representert med hhv de kommunale anleggseierne (Norsk Vann), rådgivere/konsulenter (RIF), FoU (VAnnforsk) samt leverandørindustrien (næringsklyngene Smart Water Cluster og Vannklyngen). De to næringsklyngene, som begge er finansiert av Innovasjon Norge, representerer ca 100 bedrifter og en samlet omsetning på omlag 14 mrd kr med en eksportandel på 30-35% og rundt 4000 ansatte.

Innspill «Vannbransjen – en ny norsk eksportsuksess»

  • Vann er verdens viktigste ressurs og vil alltid være fundamentalt viktig for alle mennesker på vår klode. Vann er kritisk for folkehelse, bekjempelse av fattigdom, hindre kriser/kriger.
  • Den globale vannbransjen er raskt voksende. Internasjonale rapporter indikerer at det stigende globale vannbehovet vil kreve årlige investeringer på om lag 800 mrd USD fram mot 2020. Dette er omtrent det samme nivået som var forventet å bli investert i den globale offshoreindustrien før den senere tids dramatiske fall i oljeprisen.
  • Sikker og tilstrekkelig vannforsyning samt rensing av avløpsvann fra husholdninger og næringsvirksomhet er en av de største samfunnsutfordringene i tiden framover bl.a. som følge av urbanisering, klimaendringer og stort etterslep på vedlikeholds investeringer.
  • Utfordringene gir også enorme muligheter for vannbransjen, også den norske, og Norge har en unik mulighet til å ta en «verdens» rolle ifm utvikling og eksport av både løsninger og kompetanse.
  • 780 mill. mennesker mangler i dag rent drikkevann og 2,5 mrd. mennesker mangler tilfredsstillende sanitærforhold. I FNs arbeid med nye «Sustainable Developement Goals» frem til 2030 gjelder ett av målene vann og avløp.
  • I Norge står vannbransjen overfor et estimert investeringsbehov på nærmere 500 mrd. kr frem til 2030 hvilket gir et stort potensial for nye innovative løsninger!
  • Innovasjon basert på teknologioverføring fra andre bransjer (kompetansemiljøer) kan gi norsk vannbransje store muligheter framover. En innovasjonspolitikk som i større grad stimulerer til teknologioverføring kan bidra til å løfte norsk vannbransje som har berøringsflate med mange kunnskapsområder der Norge har sterke miljøer.
  • Flere store «lokomotivaktører» og potensielt strategiske partnere for vannbransjen har nå et økende fokus på vann. Kombinert med økt politisk oppmerksomhet samt to ambisiøse og voksende næringsklynger på vann har bransjen nå en svært god mulighet for å løfte seg til et nivå som kan utløse et svært stort og spennende verdiskapingspotensial.
  • Vannbransjen må løfte seg i flokk og samle seg om én felles NCE søknad i 2016. Dette vil hele bransjen være tjent med og også være et viktig premiss for at Norsk Vannbransje kan bli en «ny norsk eksportsuksess». Her vil Innovasjon Norge ha en viktig rolle.
  • Oljefondet investerte ca seks mrd NOK i vannprosjekter i 2014. Norge kan og bør også bruke våre u hjelps midler, EØS midler etc ifm bilaterale vann prosjekter i større grad.

Read More

18 May

Hvordan klyngene kan bidra til nyskaping

Fallskjermhoppere

Helene F. Fladmark og Ronny Glöckner fra  Eyde-nettverket legger  i et notat til Drømmeløftet frem en rekke konkrete forslag til hvordan klyngene kan bidra til økt nyskaping i norsk næringsliv.

Innspill fra Eyde-nettverket til «Drømmeløftet»

Vi har tatt utgangspunkt i erfaringer vår klynge har gjort seg, og som vi mener er relevante for «bestillingen».

Eyde-nettverket er som kjent en klynge av kjernemedlemmer av globalt ledende prosessindustribedrifter, og med leverandører som opererer både til denne industrien og til annen type industri. Vi har også erfart at ved å utvikle nye verdikjeder, så utvikles nye bedrifter.

Konkrete forslag til hvordan klyngene kan bidra til økt nyskaping i etablert næringsliv

  • Utforske globale trender: Klyngene utgjør en naturlig felles plattform for å utforske globale trender som gir nye teknologimuligheter og kan danne nye markeder. Eyde-nettverket har god erfaring med å trekke globale trender inn i klyngens ideutviklings- og læringsarenaer som har ført til etablering av både innovasjons- og kompetanseprosjekter. Vi ser at det kan være mye å hente ved å jobbe mer på tvers av klynger – gjerne i en internasjonal setting med å definere prosjekter basert på nye trender.
  • Leverandørutvikling på tvers. Leverandørbedriftene er en nøkkel til suksess for økt verdiskaping. Det ligger et stort uutløst potensial i å kartlegge leverandørindustriens kompetanse på tvers av klyngene og presentere problemstillinger fra de ulike klyngene for leverandørindustri som tradisjonelt er sterkt knyttet til kun ett marked. Industrien i Norge er også avhengig av utenlandske teknologi-leverandører. Det er et behov for å styrke kontakten med bl.a. europeiske leverandører(-klynger) for å knytte disse nærmere utfordringene til norsk industri, men også for å lære av disse klyngenes bruk av verktøy for å øke innovasjonstakt.
  • Produktivitet. Kunnskapsdeling gjennom klyngen spiller en sentral rolle for økt produktivitet. Dette kan gjerne videreutvikles på tvers av industriområder. For eksempel merker vi interesse fra olje- og gassindustrien ift vår industris kontinuerlig fokus på forbedringsarbeid. Temaer som energieffektivisering, automasjon, tilstandsbasert vedlikehold, lean/produktivitetsforbedring, miljøanalyse, vil være aktuelle å utvikle felles læringsarenaer, kompetanseprogrammer og prosjekter på tvers av klynger.

Konkrete forslag til hvordan klyngene kan legge til rette for styrket vertskapsattraktivitet

  • Markedsføring. Klyngene bør kunne ha en mer aktiv rolle i felles markedsføring av norsk industri – en «Invest in Norway»-politikk, der klynger bidrar med å fremheve de gode casene, og kan fremheve de unike fordelene ved å industrielle investeringer i Norge: ren vannkraft som energikilde, energieffektivitet, markedsledende kvalitet, spesialprodukter, bærekraft.
  • Industriell pilotering. Store pilotanlegg der teknologi kan testes i industriell og nær industriell skala er en klar styrke for vertskapsattraktiviteten. Klyngens rolle i å utvikle felles plattform for piloteringsanlegg, markedsføre disse og å legge til rette for at leverandørindustrien kan utnytte anleggene blir derfor viktig.
  • Strategi for verdens mest ressurseffektive industri. Norsk landbasert industri har et stort fortrinn som verdens mest ressurseffektive og bærekraftige industri. Andre land (Tyskland, UK, USA) jobber aktiv med «reindustrialiseringsstrategier». Vi mener Norge trenger en tilsvarende strategisk satsting, som er viktig i et perspektiv sett i forhold til ønske om investeringer i norske industriprosjekter. Kompetanse, innovasjonskraft og teknologiutvikling for å nå mål ift klima, miljø og energi vil være sentralt i en slik strategi, men også rammebetingelser for å sikre internasjonal konkurransekraft. Strategien bør utformes av næringen selv i tett samarbeid med akademia og med støtte fra det offentlige. Vi mener klynger som vår, bør ha en viktig rolle i et slikt arbeid.

Konkrete forslag til hvordan klyngene kan utnytte våre sterke næringer og kompetanseområder til innovasjon innenfor nye verdikjeder og anvendelser

  • Klyngene har en viktig rolle i å løfte prosjekter som bereder grunnen for verdiskaping på lengre sikt. Vi har erfart dette for prosjekter som tar utgangspunkt i miljøutfordringer og som går i retning av å etablere en sirkulær økonomi der reduksjon og gjenbruk av ressurser, produktutvikling av sidestrømmer og redusert fotavtrykk på klima står sentralt. Dette er prosjekter som vil bygge opp kompetanse (i klyngeorganisasjonen, i F&U institusjoner, i bedriftene) og som bereder grunnen for teknologiselskaper og nye teknologiske løsninger.

(foto: Digital Vision)

 

18 May

Dette er hva Start Norge mener om Norges utfordringer

Ung entreprenør (illustrasjon: alphaspirit)

Den 21 mars arrangerte Start Norge en Drømmeløftet-sesjon for sine medlemmer. Sesjonen ble arrangert i forbindelse med Start Norges interne samling, Start Forum Vår, i Kristiansand.

Start er en studentorganisasjon som gjennom frivillig arbeid jobber med å fremme innovasjon og entreprenørskap blant studenter i Norge.

Drømmeløftet ble gjennomført med ca. 80 av de deltakende Start- medlemmene på Start Forum som diskuterte i grupper og deretter presenterte løsninger med tiltak på for hvordan innovasjonspolitikken i Norge kan forbedres.

Start rapporterer at det vare flere fellestrekk som kom frem under presentasjonene. Flere av tiltakene retter seg mot endringer innen utdanning i Norge, samt holdnings-, kultur- og samfunnsendringer.

Start sier at man kan trekke en klar konklusjon fra denne sesjonen om at mange av de utfordringene vi står overfor i dag baserer seg på hvordan utdanningssystemet i vårt samfunn er, og på holdningene til det å starte for seg selv.

Last ned: Rapport fra Start Norge

(illustrasjon: alphaspirit)

18 May

VRI Agder: Vi har en arbeidsmetode som vi synes fungerer – den vil vi dele

I dette innspillet presenterer VRI Agder en arbeidsmetode for samhandling mellom forskning, næringsliv og offentlige aktører som kan bidra til regional verdiskaping.

I dette innspillet presenterer VRI Agder en arbeidsmetode for samhandling mellom forskning, næringsliv og offentlige aktører som kan bidra til regional verdiskaping.

Sissel Strickert, prosjektkoordinator for VRI Agder, skriver:

«Vi har en arbeidsmetode som vi synes fungerer – den vil vi dele.

VRI Agder har siden 2007 arbeidet for å etablere koblinger mellom akademia og næringsliv. VRI er et fleksibelt og eksperimentelt FoU-program gjennom Forskningsrådet hvor regionen tilpasser mål og virkemidler utfra egne regionale utfordringer og muligheter.

Samhandling mellom forskning, det regionale næringsliv og regionale offentlige aktører er utgangspunkt for nyetablering og kraftfull verdiskaping i eksisterende regionale fortrinn.

I VRI Agder har samhandling mellom aktørene ført til at Sørlandet har mange bedriftsklyngenettverk innenfor Arena og GCE, og flere med ambisjoner om Arena- og NCE-status. Universitetet opplever nærhet til næringslivets utfordringer. Den anvendte forskningen har et virkelig «laboratorium» å operere i, og for næringslivet er VRI en døråpner for ytterligere forskningssamarbeid nasjonalt og internasjonalt. Dette er verdiskaping gjennom samhandling. Under nevnes de viktigste erfaringene vi deler:

Kompetansemegling: Vi samarbeider med bedriften gjennom dialog – kompetansemeglere som besøker bedrifter, næringshager og bedriftsnettverk og snakker med bedriftsledere og ansatte 1:1. Vi kaller dette kompetansemegling. Kompetansemeglerens viktigste rolle er dialog med næringslivet, veiledning og å vise mulighetsrommet for å møte bedriftens behov. Vårt råd: Dialog.

Lavterskel: Vi har midler opp til kr. 200 000, ingen søknadsfrist, kort søknadsbehandling. VRI muliggjør verdiskaping gjennom å erfare forskningssamarbeid. Vårt råd: Lave inngangsbarrierer.

Fleksibilitet: Fleksibilitet i tilnærming til arbeidsmetode i det enkelte prosjekt, vi velger fra ei verktøykasse av tilnærmingsmetoder – flere tuftet på dialog- og mobilitetsmetoder. Nyutvikling i tidligfase er forbundet med usikkerhet – VRI kan redusere usikkerhet og øke kunnskapsgrunnlaget.

Vårt råd: Vær smidig. Regionale forskjeller, regionens utfordring: Det er store regionale ulikheter, historie og tradisjoner som gjør at regionene er gode på ulike områder. Det er regionen som best kjenner sine utfordringer. Det er med utgangspunkt i regionens kompetanse og potensiale vi utøver vår praksis. Vårt råd: Hver region – sin utfordring.

Samfunnsutviklingsrollen: Det er fylkeskommunene som er tilretteleggeren i VRI, det offentlige tilrettelegger for samhandling om verdiskaping i næringslivet. Ringvirkningene av å ha en inkluderende organisering er et akademisk miljø som opplever å være relevant, et samordnet virkemiddelapparat og et næringsliv med skaperkraft. Dette er vårt samfunnsoppdrag. Vårt råd: vær inkluderende. Omstilling og internasjonalisering. Evnen til å håndtere omstilling er vesentlig for vårt næringsliv. Vær åpen for impulser utenfra og inviter de inn, det kan motvirke en situasjon preget av lock in mot en verden i endring. Internasjonale, og nasjonale, forskningsprogrammer er i økende grad brukerstyrte, da er det med bedriftene i lead at vi kan skape varige verdier med internasjonale finansieringskilder. Vårt råd: tenk internasjonalt

Det er gjennom samhandling vi utvikler nye arbeidsmetoder.»

På vegne av VRI Agders styre,
Sissel Strickert, prosjektkoordinator VRI Agder – Kristiansand april 2015

 

18 May

Sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon (KREMs innspill)

I sitt innspill til Drømmeløftet skriver KREM Kreativt og Mangfoldig Arbeidsliv blant annet følgende om sosialt entreprenørskap:

«For KREM innebærer sosialt entreprenørskap å identifisere samfunnsutfordringer og deretter arbeide for å løse eller forbedre disse på nye, innovative måter i samarbeid med det offentlige. Det handler om å gjøre flere ting samtidig – skape nye og bedre løsninger på samfunnsutfordringene, skape arbeidsplasser og samtidig komplettere de offentlige tjenestene med tilpassede løsninger.

Innovasjon er, som kjent, ofte resultatet av at mennesker som normalt ikke samhandler treffes «på tvers» – møtes, slik at nye synteser oppstår. På samme måte er også ideen bak brukerinvolvering, både innen forskning og utvikling, at flere stemmer må slippe til, og at det må finnes en vilje til å eksperimentere, feile, lære av erfaringene og anerkjenne ulike typer kompetanse og kunnskap.

Det er særlig bidraget fra brukerne/kunder mennesker som selv har vært i en vanskelig situasjon og kjent på konsekvensene av motgang, nederlag og behov, og besitter erfaringskunnskap, som kan brukes for å oppnå samfunnsinnovasjon. For oss kan også sosialt entreprenørskap innebære myndiggjørende prosesser – empowerment – og det kan fasilitere for en syntese mellom fag, politikk og erfaring.»

Last ned hele innspillet her: KREM innspill til Drømmeløftet

(foto: Andrey Popov)

18 May

Helsevett-reglene – morgendagens honningkrukke for norsk helsenæring?

Ung gutt på sykehus (foto: Keith Brofsky)

Professor dr.med. Kari J Kværner ved Idépoliklinikken ved Oslo universitetssykehus har sendt oss åtte helsevettregler for utviklingen av den norske helsenæringen.

Her er en av dem:

«Helsevettregel 2: Legg ikke ut på langtur uten trening. Hjemmemarkedet må komme først. Utvikling og uttesting er nødvendig, og (innovative) anskaffelser en absolutt forutsetning.»

Norge har høy medisinsk- og helsefaglig kompetanse, stort internasjonalt fagnettverk og er viktig referanse i veien mot et globalt marked.

Hvordan:

Sykehus må på legges å være utviklings- og uttestingsarena – og fungere som ”kvalitetsstempel”. I dag gjøres kliniske studier i form av medikamentutprøvinger. Sykehus (gjerne i et samspill med kommuner) bør bli like gode som testarena for utprøving av ny teknologi/tjenester. Pilotere innovative anskaffelser gjennom stor institusjon3.

Hvem:

Helse- og omsorgsdepartementet bestille i Oppdragsdokumentet x% deltakelse i slike studier for (utvalgte) sykehus. Nærings- og fiskeridepartementet/Innovasjon Norge, Forskningsrådet mfl. integrerer slike arenaer i eksisterende klyngeprogrammer. Beordre offentlige institusjoner til å gjennomføre Y% av nyinvesteringer årlig i form av innovative anskaffelser.»

Last ned: Helsevettreglene

(foto: Keith Brofsky)

 

15 May

Den norske romindustrien og Norges muligheter

Romstasjon

Innovasjonsnettverket og tenketanken Think Outside The Planet har sendt oss et forslag om å bringe norsk romindustri inn i Space 3.0-alderen.

Med Space 3.0 menes den nye bølgen av private aktører som er i ferd med å erobre verdensrommet.

Forslagstillerne skriver:

«Nå står vi i midt oppi flere større, globale endringsprosesser. Innsikt om konsekvens av klimaendringer driver endring av både industri, politikk, teknologi og energimarkeder som utvikler seg mer eller mindre eksponensielt.

I Norge erkjenner vi at vi vil se en gradvis reduksjon av vår viktigste næring, olje og gass-industrien. Det kan ta 50 til 100 år. Eller gå mye raskere.

Vi er helt i starten av denne reisen, med all kompetanse, teknologi og industriell infrastruktur inntakt – noe som gir oss en enestående mulighet til å bygge videre på noe vi allerede har, som er relevant for det som kan bli det neste store industriparadigmet; romfart.

For å klare dette behøves visjonært politisk lederskap, industribygging og virkemiddelapparat som jobber sammen for en helhetlig nasjonal næringsutvikling. Med utgangspunkt i Stortingsmeldingen ‘’Mellom himmel og jord: romvirksomhet for næring og nytte ̈ (NOU32:2013) er rammeverket etablert for en bred nasjonal satsning.»

Last ned Den nye romindustrien i Norge!

(foto: Thinkstock)

04 May

Drømmeløftet

Du har kommet til Drømmeløftets nettsted, der vi fra den 21. mai og utover vil publisere materiale fra drømmeløftsprosessen:

  • Innspill of referater fra bedrifter, organisasjoner og andre aktører som har deltatt på vår arrangementer
  • Innovasjon Norges samelrapport
  • Temarapporter skrevet av Innovasjon Norges egne eksperter.
%d bloggere liker dette: