28 Sep

Rapport om mulighetsrommet smarte samfunn

Forsiden av rapporten. Ung kvinne i bylandskap.

Innovasjon Norges nye rapport om smarte samfunn.

Innovasjon Norge har lagt frem en egen Drømmeløfts-rapport om mulighetsrommet smarte samfunn. Rapporten gir en oversikt over norske muligheter på området og kommer med innovasjonspolitiske forslag.

Last ned rapporten om smarte samfunn! (PDF)

Det overordnede målet med å utvikle smarte samfunn er todelt:

  • Å etablere trygge og funksjonelle samfunn for den enkelte beboer, der effektive og praktiske løsninger basert på brukernes behov står sentralt.
  • Å utvikle effektive og bærekraftige løsninger for samfunnsfunksjoner, der mindre miljøpåvirkning, lavere karbonavtrykk og effektiv utnyttelse av ressurser er viktige elementer.

Av  tiltak nevnt i rapporten kan følgende fremheves:

  1. Utvikling av smarte byer og samfunn skal først og fremst øke kvaliteten og redusere utgifter på offentlige tjenester. Samtidig vil fokus på å utvikle smarte byer og samfunn fremme løsninger som leverer på en tredelt bunnlinje: økonomi, miljø og samfunn. Smarte byer og samfunn inneholder alt fra smarte bygg, smart transport, smart helse, smart styring m.m, ansvarsområder som i dag er delt mellom flere ulike departement. Vi trenger en mer samlet kraft for å realisere ambisjonene om å implementere smarte byer og samfunn.

Innovasjon Norge anbefaler at myndighetene gir ett departement en overordnet, koordinerende rolle til å få på plass en nasjonal retning med tilhørende mål og handlingsplaner for utvikling av smarte byer og samfunn.

  1. Teknologi og data er en av grunnpilarene i utviklingen av smarte byer og samfunn. Det offentlige produserer store mengder data som er svært verdifulle dersom de gjøres effektivt tilgjengelig til å utvikle nye tjenester, produkter og forretningsmodeller for utvikling av smarte byer og samfunn. Lovverk og rammebetingelser må utvikles slik at vi kan åpne for kommersiell bruk av offentlige data, samtidig som krav til data-sikkerhet og personvern ivaretas.

Innovasjon Norge anbefaler en felles nasjonal plattform for deling av data på tvers av sektorer og industrier, hvor Brønnøysundregistrene og Difi tar et koordinerende ansvar. Aktørene må ta et felles ansvar for personvern og informasjonssikkerhet, og lovverk må tilpasses slik datadeling.

  1. Det velutviklede nordiske samarbeidet er en viktig plattform for utvikling av Norges engasjementet og eksport av kunnskap og løsninger innen smarte byer og samfunn internasjonalt. De nordiske landene bør samarbeide mer for å fram komplette, nordiske systemløsninger og å øke felles, internasjonal synlighet.

Innovasjon Norge vil bidra til å gjøre smarte byer og samfunn til et felles utviklingsområde i det nordiske partnerskapet, slik at internasjonale selskaper ser på norden som den mest attraktive utvikling-/testarenaen for smarte byer og samfunn.

  1. Skal vi realisere mulighetene smarte byer og samfunn representerer, trenger vi økt etterspørsel etter innovative løsninger fra det offentlige og et bedre offentlig/privat-samarbeid om nye løsninger. Fra 01.01.2017 åpner anskaffelsesregelverket for innovasjonspartnerskap der næringsliv, kommuner og etater samarbeider for å få frem innovative løsninger på viktige samfunnsutfordringer

Innovasjon Norge, Leverandørutviklingsprogrammet og Difi vil i løpet av 2017 pilotere såkalte innovasjonspartnerskap mellom offentlig sektor og privat næringsliv innenfor smarte byer og samfunn.

  1. Å realisere ambisjonene om smarte byer og samfunn krever et større samarbeid og koordinert innsats fra virkemiddelapparatet.

Innovasjon Norge vil ta initiativ til å invitere andre virkemiddelaktører til en mer koordinert innsats for kompetanseutvikling, forskning, innovasjon og markedsutvikling knyttet til smarte byer og samfunn.

  1. Veksten i det globale markedet for smarte byer og samfunn er stort og norske bedrifter over hele Norge er allerede i gang med å posisjonere sine løsninger. Innovasjon Norges rolle er å være en pådriver for at norske bedrifter lykkes nasjonalt og internasjonalt. For å oppnå en forsterket og mer strategisk innsats mot smarte byer og samfunn trenger vi en mer systematisk oversikt over utviklingsbehov og aktører i og utenfor Norge.

For å forsterke innsatsen innenfor smarte byer og samfunn vil Innovasjon Norge vil innen utgangen av januar 2017 ha gjennomført en kartlegging av sentrale norske bedrifter,  kunnskapsmiljøer, pilot- og utviklingsprosjekter innen området smarte samfunn i Norge og i de mest relevante markedene internasjonalt.

31 May

Innspill til en ny retning for Norge

Ung jente som superhelt

Norge står overfor store utfordringer og nye muligheter. Innovasjon Norge presenterer forslag til politikk for norsk omstilling i ny rapport.

Av spesialrådgiver Per Koch, Innovasjon Norge

I fjor arrangerte Innovasjon Norge Drømmeløftet, en nasjonal brainstorming om innovasjon og omstilling i møte med store utfordringer. I fjorårets Drømmeløfts-rapport presenterte vi hva de over 3500 deltakerne hadde snakket om.

Siden da har Innovasjon Norge brukt det vi lærte fra de som var med til å få frem konkrete forslag til hva både Norge og Innovasjon Norge kan gjøre for å bringe landet fra særstilling, gjennom omstilling, til en ny bærekraftig særstilling.

Rapporten inneholder:

  • En presentasjon av den bestillingen verden har gitt oss, basert på de globale utfordringene
  • En drøfting av Norges spesielle utfordring — fallende inntekter fra Nordsjøen — og hva som må til for at vi skal kunne erstatte den tapte eksporten
  • En drøfting av tverrgående drivere for innovasjon, herunder digitalisering og bærekraft
  • En identifisering av seks mulighetsområder for norsk omstilling, basert på innspill fra Drømmeløfts-prosessen
  • Innovasjon Norges oppsummering og egne anbefalinger basert på det vi lærte gjennom Drømmeløftet
  • En presentasjon av hva Innovasjon Norge gjør og vil gjøre for å bidra til omstilling

Last ned rapporten, Innspill til en ny retning, Drømmeløftet 2016, her! (PDF)

Ung jente som superhelt

Foto: Choreograf/Thinkstock

10 May

Drømmeløftet 2.0

Young supergirl.

I sommer presenterer Innovasjon Norge sin bruk av materialet fra den brede Drømmeløfts-prosessen, gjennom innovasjonstalen, Arendals-uka og flere nye Drømmeløfts-rapporter.

[English translation here!]

I 2015 arrangerte Innovasjon Norge og våre mange partnere 84 ulike møter, seminarer og konferanser over hele landet og i tilknytning til våre kontorer i utlandet.

Vi kalte det Drømmeløftet, en nasjonal brainstorming der vi sammen identifiserte utfordringer og muligheter for norsk næringsliv og der vi fikk frem ideer om Norges vei fra særstilling via omstilling til en ny særstilling.

Siden den gang har har vi brukt de innspillene vi fikk i vårt eget analytiske arbeid.

Innovasjon Norge er eiernes innovasjonspolitiske rådgiver. Vi skal komme med råd om hvordan vi kan innrette virkemidlene og politikken på en slik måte at vi ved gjennom et bærekraftig norsk næringsliv sikrer vekst og velferd.

Vi har nå kombinert innspillene vi fikk gjennom Drømmeløftet med eget og annet analytisk arbeid, og brukt dette rike materialet til å utvikle vår fortelling om utfordringer og muligheter og — ikke minst– for å utvikle konkrete politiske råd om hvor man kan eller bør gå.

Dette arbeidet har blant annet ligget til grunn for utarbeidelsen av vår nye strategi, som legges frem senere i år.

Den 31. mai presenterer vi Innovasjonstalen 2016 på et arrangement vi arrangerer sammen med Norges forskningsråd og SIVA. Vi har gjort bruk av dette materialet i vårt arbeid  med talen.

Samme dag vil vi også legge frem første rapport i en serie med rapporter om bruk av innovasjon som et verktøy for å sikre Norge et næringsliv som kan kompensere for tapte oljeinntekter og som kan erobre markeder på områder der verden trenger nye løsninger.

Innovasjon Norge har identifisert seks såkalte mulighetsområder der verdens behov kan møte norsk kompetanse:

  • Ren energi
  • Havrommet
  • Bioøkonomien
  • Reiseliv og kreativ næring
  • Helse og velferd
  • Smarte samfunn

Den første rapporten blir en tverrgående rapport som presenterer noen av de viktigste observasjonene og rådene. Deretter kommer det en rapport for hvert av de seks områdene. Rapportene vil bli publisert en for en frem mot Arendalsuka i august.

På Arendalsuka vil vi også ha flere arrangementer som følger opp Drømmeløftet.

Per M. Koch

Les også administrerende direktør Anita Krohn Traaseth og styreleder Per Otto Dybs refleksjoner i Innovasjon Norges siste årsrapport. De reflekterer noen av de budskapene Innovasjon Norge ønsker å kommunisere i dag.

Foto: Choreograph

superhero

17 Jun

Drømmeløft verden rundt

Bodil Palma på Møre (foto: Håvar Risnes)

Nærings- og samfunnsaktører fra Stavanger i sør til Alta i nord har tatt del i oppsummeringen av Drømmeløft-mobiliseringen og Innovasjon Norges anbefalinger, til den omstillingen som næringslivet nå må gjennom.

Innovasjonstalen og Drømmeløftet blir også markert i en rekke av de utenlandske markedene der Innovasjon Norges har kontor.

Nesten simultant ble Innovasjonstalen og Drømmeløft-rapporten presentert regionalt i inn- og utland i regi av Innovasjon Norges regionskontor.

Innenlands er det gjennomført i alt elleve regionale arrangement, henholdsvis i Alta, Bergen, Bodø, Florø, Hamar, Sarpsborg, Skien, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Ålesund.

I tillegg vil utlandskontorene gjennomføre tilsvarende arrangement i de viktigste markedene.

Les hele artikkelen på innovasjonnorge.no!

(Foto:  Bodil Palma Hollingsæter på Møre-arrangementet. Fotograf: Håvar Risnes)

21 May

Et blikk inn i Drømmeløftet

Himmeltrapp (foto: ValentinaPhotos)

Her gir vi et lite innblikk i hva deltakerne på drømmeløfts-arrangementene har vært opptatt av.

Av Per Koch, Innovasjon Norge

Utgangspunktet for Drømmeløftet var:

  • Erkjennelsen av at Norge og verden står overfor en rekke store utfordringer,
  • erkjennelsen av at disse utfordringene krever omstilling,
  • og forståelsen  av at omstilling krever innovasjon.

Innovasjon Norge inviterte til en innovasjonspolitisk dugnad der vi ba bedrifter, organisasjoner og enkeltmennesker fortelle oss om utfordringer og muligheter for norsk næringsliv og norsk samfunnsliv.

Og vi ba dem om å komme med forslag til hva vil kan gjøre annerledes.

På tre og en halv måned ble det arrangert over 80 arrangementer over hele verden, med mer enn 3500 deltakere.

Vi har fått referater fra de aller fleste arrangementene. Vi har fått skriftlige innspill fra en lang rekke sentrale aktører. I tillegg har Innovasjon Norge produsert en rekke notater og rapporter innomhus. Read More

%d bloggere liker dette: