27 May

Ungdommens Fremtidscamp om fremtidens innovasjonspolitikk

Fremtidscamp er stedet fremtidens ledere samles for å løse morgendagens problemer. Engasjerte ungdommer fra hele landet møttes til en spennende og lærerik helg i Teknologihovedstaden.

Den 15. mars utarbeidet to arbeidsgrupper under årets Fremtidscamp innovasjonspolitiske innspill til Innovasjon Norge og Drømmeløftet.

Innovativ Ungdom

Den ene gruppen, som bestod av Tjerand Aga Silde, Mats Fiol Lien, Anna Gjersøe Buran, Karoline Johannessen Litland, Silje Kristine Larsen og Anette Celius, la frem et forslag om å opprette en arbeidsgruppe ved navn “Innovativ Ungdom”. Denne skal fungere som en kanal mellom Norges unge entreprenører og Innovasjon Norge.

De skriver:

«Innovativ Ungdom skal være en informasjonskanal og Innovasjon Norges ansikt mot ungdom der de skal fremme de unges ideer. Som et verktøy for Innovativ Ungdom bør det opprettes en internettplattform rettet mot ungdom, og en applikasjon som skal gjøre entreprenørskap enklere og mer oversiktlig.»

Last ned hele rapporten deres her: Fremtidscamp gruppe 4 rapport – Innovasjon Norge

En grønn fremtid basert på entreprenørskap

Den andre arbeidsgruppen, som bestod av Lars Dahlgren, Sylvia Helene Lind, Anine Guldhaug, JarlHåkon Olsen, Harald Folkvord, Hetland, Vilde Bang Foss, identifiserte tre overordnede mål som lederen for innovasjon Norge bør fokusere på: politisk synliggjøring, grønne valg og ungt entreprenørskap.

Om grønne valg skriver de:

«Grønne valg vil være med å bidra til vekst i økonomien og bidra positivt på miljøfronten. Veien skal være selve produktet, og valgene skal sørge for at det blir en grønn vei. De grønne valgene må prioriteres og settes på dagsorden, slik at vi får en tydelig grønn profil som går igjen i norsk innovasjon og nyskapning.»

Om Innovasjon Norge skriver de blant annet:

«Innovasjon Norge bør i enda større grad være delakting i formingen av innovasjonspolitikken landet fører, og der bør være et mål at politikken vises på være handlekraftig og ikke full av tomme ord. Vi trenger konkrete tiltak for å sette innovasjon og utvikling på kartet.»

I likhet med deltakerne i den første gruppen mener disse at Innovasjon Norge er alt for lite synlig blant de unge.

De kommer videre med en rekke konkrete forslag til hvordan man kan styrke interessen for entreprenørskap blant de unge.

Les hele rapporten deres her: Fremtidscamp Gruppe 3 rapport – Innovasjon Norge

Innovasjon Norge tar analysene og forslagene med i sitt videre strategiarbeid.

(Foto: Fremtidscamp)

24 May

I global konkurranse holder det ikke å være kretsmester!

Kart med Silicon Valley

Generalkonsulatet og Innovasjon Norge i San Francisco og Silicon Valley legger frem drømmeløfts-rapport basert på  15 intervjuer med gründere og andre aktører. Rapporten ser på rammevilkårene for norske gründere som har ambisjoner om å lykkes internasjonalt.

Av Gro E. Dyrnes, direktør, Innovasjon Norge  San Francisco og Silicon Valley

Norge er en «gåte» – best på så mye, men samtidig langt bak de vi ønsker å sammenligne oss med på innovasjon og nyskapingsindekser, og vi er mer avhengig av den oljesmurte økonomien enn noen gang. Hva nå med fremtiden?

Team Norway i San Francisco og Silicon Valley har i Drømmeløftet intervjuet ulike aktører knyttet til gründermiljøet i området, og undersøkt rammevilkårene for norske gründere som har ambisjoner om å lykkes internasjonalt.

Oppsummeringen er basert på enkeltaktørenes opplevelser og innspill til forbedring som et tillegg til en generell tilbakemelding om at rammebetingelsene i Norge oppleves som gjennomgående gode for denne typen virksomhet. Innspillene er således input til hvordan Norge kan sikre et nytt ben å stå på gjennom innovasjon og entreprenørskap, uten hensyntaking til følgeeffekter på andre områder.

Last ned: I global konkurranse holder det ikke å være kretsmester! Suksessfaktorer og hindre for norske gründere med internasjonale ambisjoner

Hovedpunkter fra rapporten: Read More

21 May

Innovasjon Norge om gründere og oppstartsbedrifter

Mann med lyspæreballonger

Aldri har det vært lettere å være optimist på nyskapingens vegne
Aldri før har det gitt så høy status om du presenterer deg med «jeg er gründer»! Aldri før har Norge hatt så mange unge med utdanningserfaring i å drive egen virksomhet.

I en egen underrapport fra Innovasjon Norge om gründere og oppstartsbedrifter heter det blant annet:

«Norge ligger i den øverste enden av alle evalueringer av gode land å etablere ny virksomhet i. Norge har en rekke naturressurser, en innovasjonsfremmende samarbeidskultur på tvers av fagdisipliner, tar tidlig i bruk nye løsninger og kompetanse på områder som kan settes sammen til å skape løsninger som kan forandre verden. Og det beste av alt; mye av denne kompetansen leter etter nye utfordringer.

Joda, vi har mangler. Vi kan lære av de beste landene på mange områder. En stor del av de ca 90 «drømmeløftene» har gitt tydelige innspill på forbedringsområder for entreprenørskap som denne rapporten bringer videre.

 
Kompetanse
Verden digitaliseres: De beste forelesere formidler nå kunnskap gratis på YouTube. Hemmelighold byttes ut med «open innovation». Investorer med store lommebøker og avanserte kalkulatorer suppleres medcrowdfunding og mer «emosjonelle» investorer. Avstand mellom kontinenter måles i nano-sekunder.

En verden i endring gir innovatørene både nye muligheter og nye trusler: Gårsdagens lineære forsknings- og utviklingsprosesser fungerer på stadig færre områder.

Vekstgründeren tenker globalt fra første dag. Hun har en teft for å finne frem til både samfunns- og industri-problemer som trenger en løsning – og hun velger en forretningsidé som kan kommersialiseres på en bærekraftig og lønnsom måte. Hun behøver ikke ha svarene, men evner å stille de riktige og viktigste spørsmålene.

Testing og validering med potensielle brukere og kunder er viktigere en perfeksjonering av produktet. Relasjonsbygging skaffer kompetanse, investorer, kunder, og partnere.

Tempo og nye muligheter stiller nye krav til utdanning, til innovasjonspolitikken, til de gode hjelperne – men aller mest til gründerens evne til å være ydmyk, nysgjerrig og optimistisk – og med større utholdenhet enn folk flest!

Annenhver gründer feiler fordi han ikke jobber med riktig kombinasjon av problem/løsning. Det kan det gjøres noe med: Feile raskere, feile tryggere, feile billigere. Og deretter å endre forretningsmodell eller konsept for å kommersialisere det som er bærekraftig og lønnsomt.

Kapital
Samtlige «drømmeløft» har fokusert på behovet for bedre og mer treffende finansielle tjenester. I den tidligste fasen er det lite hjelp fra andre enn «friends, families and followers» sammen med offentlige finanseringsordninger. Det er derfor viktig at det blir enkelt å finne frem, med tydelig innrettede virkemidler slik at ikke gründere kaster bort verdifull tid på urealistiske forhåpninger.

Og passer ikke virkemiddelet til gründerens prosjekt, advarer de erfarne mot å tilpasse prosjektet til virkemidlene. «Mangel på tidligfasekapital» går igjen som et refreng, og de mest konkrete forslagene til tiltak er følgende:

  • «Matching» av privat kapital: Offentlige virkemidler som er lett tilgjengelige der private velger å investere.
  • Likestilling av investeringer: Dagens favorisering av eiendomsinvesteringer hindrer at kapitalen settes i arbeid i tidligfase-bedrifter.
  • Skatteinsentiver: Skattelette a la «skatteFUNN» for investeringer, reduksjon av arbeidsgiveravgift i de første leveårene.
  • Utvikling av nye markeder gjennom målrettede støtteordninger: Virkemidler som øker offentlig/privat samarbeid, vektlegging av innovasjon og samfunnseffekter i offentlige anskaffelser, «el-bil programmer» på områder som skaper økt næringsutvikling. Dette er også viktig for å utvikle de mange gode sosiale entreprenører, som rapporten omtaler som samfunnsentreprenører for å favne bredere enn dagens begrepsbruk.
  • Mer kapital til offentlig finansierte fond: Videreutvikling av (pre-)såkornfond med større løfteevne tidligere i livssyklusen
  • «Crowdfunding»: Tilrettelegging av folkefinansieringsløsninger, både juridisk, forvaltningsmessig og plattformer
  • Forretningsengler: Utvikle kultur og nettverk for å bidra til lavere terskel for private investorer. Den beste kapitalen er den som kombineres med kompetanse!
  • Tredjehver gründer feiler på grunn av mangel på kapital. Det kan det gjøres noe med, både tilbudet og etterspørselen.

Koblinger
Gode samhandlingsarenaer vokser frem, og fyller viktige roller for å skape delingsarenaer. De eksisterende klyngeprogrammene (Arena, NCE og GCE) gir dokumenterbare effekter for tidligfasebedriftene.

Koblingene mellom gründere, investormiljøer, samarbeidspartnere og internasjonale markeder gjennom Innovasjon Norges internasjonale programmer gis glimrende tilbakemeldinger.

Mange har pekt på viktigheten og det økte vekstpotensialet gjennom mer systematisk kobling av gründer og erfaring: Mentorordninger, inkubatorer hvor førstegangsgründere møter seriegründere, møteplasser hvor gründer møter fagspesialister og kommersielle talenter.

Den tredje viktigste grunnen til at gründere feiler er at det riktige teamet ikke på plass. Det kan det gjøres noe med.

Kultur
Entreprenørskapskulturen i Norge er i god utvikling. Viktigheten av å starte tidligst mulig i utdanningsforløpet blir poengtert, og vektlagt som ferdigheter med langt større samfunnsbetydning enn gründerskap: Evne til tverrfaglig problemløsning er minst like viktig for intraprenørskap som entreprenørskap.

Vår evne til å vise frem og hylle gründere på linje med idrettsstjerner etterlyses. Og vår største kulturelle utfordring: Vår evne til å gi applaus til all feiling som gir læring! Det vil gi drømmere større mot, og drømmer som løftes ut til å skape ny virkelighet.

Kultur skapes over tid. Engasjement og drømmer som er kommet frem gjennom «drømmeløfter» viser at mange vil gjøre noe med det!

Sammen skal vi gjøre det!

Last ned hele rapporten her:  Grundere og oppstartsbedrifter

18 May

Innovation Forum Norway: «Sats på innovasjon!»

Bok med ikoner

Innovation Forum Norway har sendt oss en rekke forslag til innovasjonspolitiske tiltak.

Anders H. Lier og Truls Berg skriver blant annet følgende i en email til Innovasjon Norge:

«Dette dokumentet danner oppsummeringen av innspill fra Innovation Forum Norway (IFN) og våre mer enn 500 medlemmer i 100 av Norges ledende virksomheter.

Innspillene er basert på strategiprosessen som har foregått gjennom de siste 6 månedene, direkte innspill fra våre medlemmer samt den gode dialogen på Drømmeløftet som ble gjennomført 23 april hos dere.

Som Norges ledende møteplass og nettverk for innovasjonsprofesjonelle representerer vi en stor bredde av virksomheter som satser på innovasjon og nyskapning, både innenfor privat, frivillig og offentlig sektor, – og det er med glede vi ser at 2015 så langt har med ført økt fokus på betydningen av innovasjon.

IFN takker for anledningen til å komme med innspill og på vegne av våre medlemmer har vi i dette dokumentet oppsummert og kategorisert disse. Vi ser frem til den videre dialogen og gleder oss til å bidra for å understøtte det kommende nasjonale innovasjons-løftet.»

Last ned: Notat fra Innovation Forum Norway til Drømmeløftet

18 May

Om sosialt entreprenørskap og offentlig innovasjon

Lyspære i hånd

Den sosiale entreprenøren ser et uløst problem eller en utsatt målgruppe og bestemmer seg for å bli en aktiv del av løsningen.

Innspill til Drømmeløftet av Katinka Greve Leiner, på vegne av  Ferd og SoCentral

Den effektive velferdsstaten

Den norske velferdsstaten sikrer befolkningen vår en grunnleggende trygghet som er avgjørende for Norges utvikling.  De fleste av oss er opptatt av å beholde velferdsstaten som et sterkt springbrett for Norges befolkning og bedrifter også de neste tiårene.

Dette gjør vi best ved at det offentlige har tilbud og tjenester som oppfattes som relevante og viktige for befolkningen. I tillegg må vi kjenne på en grunnleggende tillit til at tjenestene leveres til de som trenger det på en god måte, effektivt og med god nok kvalitet over tid.

Norge er kjent for å ha en god offentlig forvaltning, mer nyskapende og effektiv enn i mange andre land. Samtidig øker imidlertid innovasjonstakten stadig, og gårsdagens tjenester og teknologi går stadig fortere ut på dato.  Dette har gjort at man i det private markedet de siste 15 årene har blitt stadig mer opptatt av nyskaping og begrepet innovasjon; det å finne på nye, bedre produkter eller mer effektive måter å gjøre ting på, og få satt disse ut i livet.

Read More

18 May

Sosialt entreprenørskap

Mann som holder en plante.

Senter for sosialt entreprenørskap og innovasjon, SE-senteret, har sendt inn et bredt anlagt notat om sosialt entreprenørskap og samfunnsinnovasjon.

De skriver blant annet:

«I en rapport fra 2015 bestilt av Nordisk ministerråd: ”Sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon” finner man en bred behandling av temaet.

SE-senteret har valgt å legge den til grunn for sin definering av feltet, der det trekkes fram fire kjennetegn ved sosiale entreprenører:

  • Er rettet mot et sosialt formål der det er et udekket velferdsbehov
  • Bidrar med nye løsninger på disse utfordringene
  • Drives av de sosiale resultatene, men også av en forretningsmodell som kan gjøre virksomheten levedyktig og bærekraftig
  • Involvering av målgruppene for det sosialentreprenøriske arbeidet

Sosialt entreprenørskap kan foregå innen både offentlige og private virksomheter, eller i sosiale virksomheter. Innovasjon er sentralt, og suksess blir målt i hvor stor positiv innvirkning produktet eller tjenesten har på samfunnet.

I en rapport fra 2012 fra Telemarksforskning av Gustavsen og Kobro: «Sosialt entreprenørskap som ledd i innsatsen mot fattigdom” skisseres flere mulige retninger hvor sosialt entreprenørskap kan være løsningen på sosiale problemer:

  • Velferdsstaten mangler løsninger, det kan være områder der staten ikke ønsker å gå inn, ikke er egnet eller der en evt. innsats har en brist
  • Supplement som fungerer som et nødvendig korrektiv til de offentlige tjenester
  • Brobygger mellom brukere, offentlig forvaltning og arbeidsliv/næringsliv, hvor man gjerne bygger et felleskap rundt løsningen. I dag er det få SE-er som håndterer slike oppgaver, men KREM er et alternativ.Gjennom dette kan sosialt entreprenørskap bidra til å redusere offentlige utgifter, øke kvaliteten på offentlige tjenester og bidra til økt verdiskaping. Særlig når man arbeider med ”utsatte grupper” kan dette gi betydelige resultater ved at man gjør noe om fra et kostnadssted på offentlige budsjetter til økonomisk verdiskaping, samt ved at man betaler skatt.
  • Innovasjonslinjen, som dels kan bygge på de to foregående. Bruken av SE kan her bidra til å håndtere verdikonflikter som ligger både i offentlig sektor (upartiskehet, forutsigbarhet, objektivitet m.fll) og i næringslivet (som bærekraft på lang sikt).»

Last ned: SE-senteret om sosial entreprenørskap

Foto: Thinkstock

18 May

Dette er hva Start Norge mener om Norges utfordringer

Ung entreprenør (illustrasjon: alphaspirit)

Den 21 mars arrangerte Start Norge en Drømmeløftet-sesjon for sine medlemmer. Sesjonen ble arrangert i forbindelse med Start Norges interne samling, Start Forum Vår, i Kristiansand.

Start er en studentorganisasjon som gjennom frivillig arbeid jobber med å fremme innovasjon og entreprenørskap blant studenter i Norge.

Drømmeløftet ble gjennomført med ca. 80 av de deltakende Start- medlemmene på Start Forum som diskuterte i grupper og deretter presenterte løsninger med tiltak på for hvordan innovasjonspolitikken i Norge kan forbedres.

Start rapporterer at det vare flere fellestrekk som kom frem under presentasjonene. Flere av tiltakene retter seg mot endringer innen utdanning i Norge, samt holdnings-, kultur- og samfunnsendringer.

Start sier at man kan trekke en klar konklusjon fra denne sesjonen om at mange av de utfordringene vi står overfor i dag baserer seg på hvordan utdanningssystemet i vårt samfunn er, og på holdningene til det å starte for seg selv.

Last ned: Rapport fra Start Norge

(illustrasjon: alphaspirit)

%d bloggere liker dette: