16 Aug

Arendalsuka: Innovasjon Norges nye rapport om helse og velferd

Forsidebilde rapport, sykepleier med ung pasient

Innovasjon Norges rapport om helse og velferd

I dag legger Innovasjon Norge frem en ny rapport om utfordringer og muligheter  innenfor  helse- og velferd på et eget arrangement under Arendalsuka.

Rapporten følger opp Innovasjon Norges Drømmeløft-prosess for omstilling i norsk næringsliv.

Helse- og velferd er ett av seks mulighetsområder identifisert på grunnlag av innspillene fra Drømmeløftet.

Last ned rapporten her: Drømmeløfts-rapporten om helse og velferd (PDF)

I Innovasjon Norges rapport om helse, velferd og næringsutvikling legger selskapet frem følgende anbefalinger: Read More

24 May

I global konkurranse holder det ikke å være kretsmester!

Kart med Silicon Valley

Generalkonsulatet og Innovasjon Norge i San Francisco og Silicon Valley legger frem drømmeløfts-rapport basert på  15 intervjuer med gründere og andre aktører. Rapporten ser på rammevilkårene for norske gründere som har ambisjoner om å lykkes internasjonalt.

Av Gro E. Dyrnes, direktør, Innovasjon Norge  San Francisco og Silicon Valley

Norge er en «gåte» – best på så mye, men samtidig langt bak de vi ønsker å sammenligne oss med på innovasjon og nyskapingsindekser, og vi er mer avhengig av den oljesmurte økonomien enn noen gang. Hva nå med fremtiden?

Team Norway i San Francisco og Silicon Valley har i Drømmeløftet intervjuet ulike aktører knyttet til gründermiljøet i området, og undersøkt rammevilkårene for norske gründere som har ambisjoner om å lykkes internasjonalt.

Oppsummeringen er basert på enkeltaktørenes opplevelser og innspill til forbedring som et tillegg til en generell tilbakemelding om at rammebetingelsene i Norge oppleves som gjennomgående gode for denne typen virksomhet. Innspillene er således input til hvordan Norge kan sikre et nytt ben å stå på gjennom innovasjon og entreprenørskap, uten hensyntaking til følgeeffekter på andre områder.

Last ned: I global konkurranse holder det ikke å være kretsmester! Suksessfaktorer og hindre for norske gründere med internasjonale ambisjoner

Hovedpunkter fra rapporten: Read More

22 May

Rapport om innovasjon og vekst i norsk bioøkonomi

Ung spire (foto: Li Ding)

Som del i arbeidet med Drømmeløftet har Innovasjon Norges egne eksperter laget en rapport om  innovasjon i bioøkonomien.

Den er delvis en sammenstilling av eksterne og interne innspill, og bygger samtidig på tidligere strategiprosesser og det arbeidet som Innovasjon Norge har gjort på dette området de siste årene.

Bioøkonomi er et begrep som beskriver en bred internasjonal trend
og utviklingen mot et samfunn med større bærekraft. Bioøkonomien
vil være en viktig bidragsyter for å imøtekomme globale utfordringer innen klima og befolkningsvekst.

Grunnleggende sett handler bioøkonomi om verdiskaping knyttet til
kretsløpet av bio-baserte produkter i samfunnet, dvs. produkter som er basert på biologisk karbon.

Den favner med andre ord en utrolig mengde verdikjeder fra mat til kjemiske produkter, materialer og energi, som samlet dekker en vesentlig del av våre materielle behov.

Bioøkonomien bygger på de tradisjonelle bionæringer, som landbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk. Samtidig beskriver fremtidens bioøkonomi en industriell revolusjon der produkter og energi produsert fra fossilt karbon (olje, gass, kull) erstattes med produkter baserte på fornybare råvarer.

Dette er det grønne skiftet, fra sort til grønt karbon.

Last ned: Bioøkonomien underrapport Drømmeløftet

Foto:  Li Ding

21 May

Hovedrapporten fra Drømmeløftet

Mann maler skyer på vegg

I løpet av tre måneder har Drømmeløftet ført til mer enn 80 arrangementer med mer enn 3500 engasjerte deltakere.

Innovasjon Norge har mottatt hundrevis av sider med analyser, ideer og forslag om norsk innovasjon og innovasjonspolitikk.

Det sier seg selv at det er umulig å fange opp hele dette fantastiske mangfoldet i en enkelt, kortfattet rapport.

I hovedrapporten fra Drømmeløftet har vi derfor valgt ut en rekke eksempler på drømmer og forslag. Disse er ment å representere bredden i det vi har opplevd og det vi har mottatt i skriftlig form. Slik håper vi at vi har klart å dokumentere det engasjementet og den kompetansen bedrifter, organisasjoner og enkeltmennesker har delt med oss i denne prosessen.

Merk også at vi vil  publisere mye mer av drømmeløft-materialet på denne bloggen i tiden som kommer. Vi har allerede lagt ut en rekke innspill fra sentrale aktører innenfor kunnskaps- og næringspolitikken.

I tillegg inneholder hovedrapporten en presentasjon av Innovasjon Norges syn på norsk økonomi og norsk innovasjonsevne, samt Innovasjon Norges overordnede anbefalinger om hva vi bør gjøre nå.

Innovasjon Norge vil gjøre aktiv bruk av dette materialet i vårt videre arbeid: I analyser, rådgiving og debatt og i vårt arbeid med å utforme mer konkrete forslag til nye innovasjonspolitiske  tiltak.  Vi håper at mange andre vil gjøre det samme.

Last ned: Drømmeløftet hovedrapporten førsteutgave

21 May

Innovasjon Norge om gründere og oppstartsbedrifter

Mann med lyspæreballonger

Aldri har det vært lettere å være optimist på nyskapingens vegne
Aldri før har det gitt så høy status om du presenterer deg med «jeg er gründer»! Aldri før har Norge hatt så mange unge med utdanningserfaring i å drive egen virksomhet.

I en egen underrapport fra Innovasjon Norge om gründere og oppstartsbedrifter heter det blant annet:

«Norge ligger i den øverste enden av alle evalueringer av gode land å etablere ny virksomhet i. Norge har en rekke naturressurser, en innovasjonsfremmende samarbeidskultur på tvers av fagdisipliner, tar tidlig i bruk nye løsninger og kompetanse på områder som kan settes sammen til å skape løsninger som kan forandre verden. Og det beste av alt; mye av denne kompetansen leter etter nye utfordringer.

Joda, vi har mangler. Vi kan lære av de beste landene på mange områder. En stor del av de ca 90 «drømmeløftene» har gitt tydelige innspill på forbedringsområder for entreprenørskap som denne rapporten bringer videre.

 
Kompetanse
Verden digitaliseres: De beste forelesere formidler nå kunnskap gratis på YouTube. Hemmelighold byttes ut med «open innovation». Investorer med store lommebøker og avanserte kalkulatorer suppleres medcrowdfunding og mer «emosjonelle» investorer. Avstand mellom kontinenter måles i nano-sekunder.

En verden i endring gir innovatørene både nye muligheter og nye trusler: Gårsdagens lineære forsknings- og utviklingsprosesser fungerer på stadig færre områder.

Vekstgründeren tenker globalt fra første dag. Hun har en teft for å finne frem til både samfunns- og industri-problemer som trenger en løsning – og hun velger en forretningsidé som kan kommersialiseres på en bærekraftig og lønnsom måte. Hun behøver ikke ha svarene, men evner å stille de riktige og viktigste spørsmålene.

Testing og validering med potensielle brukere og kunder er viktigere en perfeksjonering av produktet. Relasjonsbygging skaffer kompetanse, investorer, kunder, og partnere.

Tempo og nye muligheter stiller nye krav til utdanning, til innovasjonspolitikken, til de gode hjelperne – men aller mest til gründerens evne til å være ydmyk, nysgjerrig og optimistisk – og med større utholdenhet enn folk flest!

Annenhver gründer feiler fordi han ikke jobber med riktig kombinasjon av problem/løsning. Det kan det gjøres noe med: Feile raskere, feile tryggere, feile billigere. Og deretter å endre forretningsmodell eller konsept for å kommersialisere det som er bærekraftig og lønnsomt.

Kapital
Samtlige «drømmeløft» har fokusert på behovet for bedre og mer treffende finansielle tjenester. I den tidligste fasen er det lite hjelp fra andre enn «friends, families and followers» sammen med offentlige finanseringsordninger. Det er derfor viktig at det blir enkelt å finne frem, med tydelig innrettede virkemidler slik at ikke gründere kaster bort verdifull tid på urealistiske forhåpninger.

Og passer ikke virkemiddelet til gründerens prosjekt, advarer de erfarne mot å tilpasse prosjektet til virkemidlene. «Mangel på tidligfasekapital» går igjen som et refreng, og de mest konkrete forslagene til tiltak er følgende:

  • «Matching» av privat kapital: Offentlige virkemidler som er lett tilgjengelige der private velger å investere.
  • Likestilling av investeringer: Dagens favorisering av eiendomsinvesteringer hindrer at kapitalen settes i arbeid i tidligfase-bedrifter.
  • Skatteinsentiver: Skattelette a la «skatteFUNN» for investeringer, reduksjon av arbeidsgiveravgift i de første leveårene.
  • Utvikling av nye markeder gjennom målrettede støtteordninger: Virkemidler som øker offentlig/privat samarbeid, vektlegging av innovasjon og samfunnseffekter i offentlige anskaffelser, «el-bil programmer» på områder som skaper økt næringsutvikling. Dette er også viktig for å utvikle de mange gode sosiale entreprenører, som rapporten omtaler som samfunnsentreprenører for å favne bredere enn dagens begrepsbruk.
  • Mer kapital til offentlig finansierte fond: Videreutvikling av (pre-)såkornfond med større løfteevne tidligere i livssyklusen
  • «Crowdfunding»: Tilrettelegging av folkefinansieringsløsninger, både juridisk, forvaltningsmessig og plattformer
  • Forretningsengler: Utvikle kultur og nettverk for å bidra til lavere terskel for private investorer. Den beste kapitalen er den som kombineres med kompetanse!
  • Tredjehver gründer feiler på grunn av mangel på kapital. Det kan det gjøres noe med, både tilbudet og etterspørselen.

Koblinger
Gode samhandlingsarenaer vokser frem, og fyller viktige roller for å skape delingsarenaer. De eksisterende klyngeprogrammene (Arena, NCE og GCE) gir dokumenterbare effekter for tidligfasebedriftene.

Koblingene mellom gründere, investormiljøer, samarbeidspartnere og internasjonale markeder gjennom Innovasjon Norges internasjonale programmer gis glimrende tilbakemeldinger.

Mange har pekt på viktigheten og det økte vekstpotensialet gjennom mer systematisk kobling av gründer og erfaring: Mentorordninger, inkubatorer hvor førstegangsgründere møter seriegründere, møteplasser hvor gründer møter fagspesialister og kommersielle talenter.

Den tredje viktigste grunnen til at gründere feiler er at det riktige teamet ikke på plass. Det kan det gjøres noe med.

Kultur
Entreprenørskapskulturen i Norge er i god utvikling. Viktigheten av å starte tidligst mulig i utdanningsforløpet blir poengtert, og vektlagt som ferdigheter med langt større samfunnsbetydning enn gründerskap: Evne til tverrfaglig problemløsning er minst like viktig for intraprenørskap som entreprenørskap.

Vår evne til å vise frem og hylle gründere på linje med idrettsstjerner etterlyses. Og vår største kulturelle utfordring: Vår evne til å gi applaus til all feiling som gir læring! Det vil gi drømmere større mot, og drømmer som løftes ut til å skape ny virkelighet.

Kultur skapes over tid. Engasjement og drømmer som er kommet frem gjennom «drømmeløfter» viser at mange vil gjøre noe med det!

Sammen skal vi gjøre det!

Last ned hele rapporten her:  Grundere og oppstartsbedrifter

21 May

Innovasjon for fornybar energi – Norges muligheter

Norske vindmøller (foto: Lars-Ove Lund)

I et drøftingsnotat til Drømmeløftet identifiserer spesialrådgiver Tor Muhlbradt i Innovasjon Norge en rekke utfordringer knyttet til utviklingen av den norske næringen for fornybar energi:

  • Elsertifikatene fremmer investeringer i kjent teknologi og de mest kostnadseffektive løsningene for fornybar energi, som er vannkraft og vind i Norge.
  • Manglende norsk hjemmemarked for nye løsninger
  • Forventet kraftoverskudd fram til 2020-2025
  • Leverandørene trenger et hjemmemarked for å vise at man kan, og ha referanseprosjekter.
  • Leverandørene går inn og ut av fornybar markedet, avhengig av aktiviteten innen olje og gass som har mye høyere betalingsevne
  • Mange av Norges viktigste handelspartnere har eller ønsker å bygge opp en stor leverandørindustri, og nasjonale kraftselskaper foretrekker sine nasjonale leverandører
  • For å få effekt av AMS, utbredelse av små fornybare energianlegg i hjem eller industri, eller lagringssystemer for energi må myndighetene lage mekanismer hvor dette kan lønnsomt kobles til det større kraftsystemet. I dag er ikke disse mekanismene tilstede.
  • Mangel på venturekapital. Årsaken er dårlig suksess med fornybare prosjekter, høye investeringer, høy politisk risiko og langt fram til kommersialisering (ofte 10 år fra ide til første referanseanlegg)
  • Norge bruker mye penger på å utvikle teknologi, men lite på kommersialisering og ta løsningene ut i verden

Notatet inneholder en drøfting av nåsituasjonen for næringen; det ser på systemssvikt og manglende sammenheng i politikken og kommer med forslag til tiltak.

Last ned: Drømmeløftet fornybar energi

18 May

Kulturell og kreativ næring en nøkkel for fremtiden

Av Margit Klingen Daams, seniorrådgiver, kulturell og kreativ næring, Innovasjon Norge

Det er 500 000 i Norge som lever av egen virksomhet og 500 000 som drømmer om å starte (Én million ideer, Menon 2015). Denne entreprenørskapsånden representerer en større verdi enn all oljen i Nordsjøen. Av disse er det kun 50 000 som virkeliggjør drømmen årlig, mens kun rundt 5 000 lykkes med sin virksomhet. Vi har med andre ord et potensial til å bli veldig mye bedre.

Av disse bedriftene er det mange som jobber innenfor kulturell og kreativ næring. Aldri har interessen for denne næringen vært så stor. Da jeg begynte med dette feltet i 2003 var det kun et knippe mennesker som hadde hørt om kreative næringer, og få ante at næringen skulle bli et lokomotiv i Europeisk økonomi.

Det er ikke lett å spå fremtiden, det eneste vi med sikkerhet vet er at fremtiden ikke er en rett linje. 40% av verdensøkonomien er drevet av bedrifter som ikke eksisterte for 15 år siden. Verden forandrer seg raskt, og det er ikke de store som vil slå de små, men de raske som vil slå de trege.

Det å lykkes som gründer krever enormt mot, pasjon og viljestyrke. Kreativitet og en sunn ignoranse for det umulige er også grunnleggende egenskaper. Gründere innen kulturell og kreativ næring er som gründere flest, men har noen viktige særtrekk som gjør dem interessante. Dette kan du lese mer om i denne Drømmeløfterapporten. Rapporten baserer seg på gründernes innspill samt innspill fra de som jobber innen feltet.

Da er det bare å hente seg en kaffekopp og begynne å lese Drømmeløftet for kulturell og kreativ næring!

Last ned: Drømmeløftet Kulturell- og kreativ næring

Drømmeløftet Kultur den 24. mars 2015 var et samarbeid mellom BI:Centre for Creative Industries, Norsk Kulturråd og Innovasjon Norge.

Foto: Paneldeltakere og faglig innleder fra Drømmeløftet Kultur. Fra venstre, Yngve Dahle Lean Business, Prof. Anne-Britt Gran BI:CCI, Kim Daniel Arthur Superplus og Kathrine Synnes Finnskog Music Norway (foto: Margit Klingen Daams)

%d bloggere liker dette: