10 May

Drømmeløftet 2.0

Young supergirl.

I sommer presenterer Innovasjon Norge sin bruk av materialet fra den brede Drømmeløfts-prosessen, gjennom innovasjonstalen, Arendals-uka og flere nye Drømmeløfts-rapporter.

[English translation here!]

I 2015 arrangerte Innovasjon Norge og våre mange partnere 84 ulike møter, seminarer og konferanser over hele landet og i tilknytning til våre kontorer i utlandet.

Vi kalte det Drømmeløftet, en nasjonal brainstorming der vi sammen identifiserte utfordringer og muligheter for norsk næringsliv og der vi fikk frem ideer om Norges vei fra særstilling via omstilling til en ny særstilling.

Siden den gang har har vi brukt de innspillene vi fikk i vårt eget analytiske arbeid.

Innovasjon Norge er eiernes innovasjonspolitiske rådgiver. Vi skal komme med råd om hvordan vi kan innrette virkemidlene og politikken på en slik måte at vi ved gjennom et bærekraftig norsk næringsliv sikrer vekst og velferd.

Vi har nå kombinert innspillene vi fikk gjennom Drømmeløftet med eget og annet analytisk arbeid, og brukt dette rike materialet til å utvikle vår fortelling om utfordringer og muligheter og — ikke minst– for å utvikle konkrete politiske råd om hvor man kan eller bør gå.

Dette arbeidet har blant annet ligget til grunn for utarbeidelsen av vår nye strategi, som legges frem senere i år.

Den 31. mai presenterer vi Innovasjonstalen 2016 på et arrangement vi arrangerer sammen med Norges forskningsråd og SIVA. Vi har gjort bruk av dette materialet i vårt arbeid  med talen.

Samme dag vil vi også legge frem første rapport i en serie med rapporter om bruk av innovasjon som et verktøy for å sikre Norge et næringsliv som kan kompensere for tapte oljeinntekter og som kan erobre markeder på områder der verden trenger nye løsninger.

Innovasjon Norge har identifisert seks såkalte mulighetsområder der verdens behov kan møte norsk kompetanse:

  • Ren energi
  • Havrommet
  • Bioøkonomien
  • Reiseliv og kreativ næring
  • Helse og velferd
  • Smarte samfunn

Den første rapporten blir en tverrgående rapport som presenterer noen av de viktigste observasjonene og rådene. Deretter kommer det en rapport for hvert av de seks områdene. Rapportene vil bli publisert en for en frem mot Arendalsuka i august.

På Arendalsuka vil vi også ha flere arrangementer som følger opp Drømmeløftet.

Per M. Koch

Les også administrerende direktør Anita Krohn Traaseth og styreleder Per Otto Dybs refleksjoner i Innovasjon Norges siste årsrapport. De reflekterer noen av de budskapene Innovasjon Norge ønsker å kommunisere i dag.

Foto: Choreograph

superhero

14 Jul

Én aktør bør samordne og syndikere de ulike offentlige aktørenes innovasjonspolitiske virkemidler

Man som står foran en kompassrose

I Drømmeløfts-prosessen fikk vi også inn konkrete forslag til nye måter å hjelpe bedrifter frem til relevante innovasjonstjenester. Her er et slik forslag, fra Kapitalguiden, et Stockholms-basert firma som bygger samlingsportaler for offentlige finansieringmuligheter på en global struktur.

Drømmeløftet handler om å gjøre drømmer til virkelighet

Av Jan Furuvald, Kapitalguiden

Å innfri egne drømmer er ikke lett.  Å innfri andres drømmer er nesten umulig.   De fleste små og mellomstore bedrifter (SMB) mener at offentlig finansiering har som oppgave å hjelpe dem til å oppnå sine drømmer.   

Hvorfor opplever da så mange kunder å få sine drømmer knust?  Kan grunnen være at det er lite samsvar mellom kundens forventninger til det offentlige og de løsninger offentlige tilbyr sine kunder?

To ting er i alle fall sikkert: Det å ikke finne frem i «søknads-jungelen» eller det å mangle eller ikke få kunnskap om finansieringsmuligheter, legger mange drømmer i grus.

Read More

18 Jun

Kva skal til for at du startar ei vekstbedrift med ti tilsette og gode vekstambisjonar?

Aurlandsvangen

«Kva skal til for at du startar ei vekstbedrift med ti tilsette og gode vekstambisjonar?» Dette var draumespørsmålet Halvor Gregusson i Rocketfarm ynskte seg frå sentrale personar i Sogn og Fjordane den 12. mars! Dette representerer kjernen i både utfordringar og muligheter for fylket vårt når vi oppsummerer diskusjonen rundt Draumelyftet i Sogn og Fjordane.

Av   Halvor Flatland, direktør i Innovasjon Noreg i Sogn og Fjordane

Innovasjon Norge gjennomførte Draumelyfte 12. mars 2015 med Halvor Gregusson, Anne Mette Hjelle og Olav Hjelle i panelet. I salen hadde vi med oss 20 personar og saman med desse brukte vi to timar på å diskutere kva utfordringar og ikkje minst muligheter vi ser for Sogn og Fjordane fram imot 2013.

Folketalsutvikling står stadig på agendaen i Sogn og Fjordane og er definert som utfordring nr 1 i Verdiskapingsplanen for fylket. Og folk er viktig – for å kunne tilby gode tenester, for å ugjere ein tilstrekkeleg stor marknad, for å vere ein attraktiv region for både besøkande, bedrifter og innbyggarar!

«Vi treng fleire kloke hovud og flinke hender» var eit av punkta Olav Hjelle vektla då han skulle peike på utfordringane Sogn og Fjordane står overfor. Vi har mange kloke hovud og flinke hender, problemet er at dei ikkje vert utfordra / nytta nok / rett. Vi kan alltids ynskje oss fleire men det hjelp lite dersom dei ikkje blir nytta eller ikkje vil bidra. Fleire kloke hovud og flinke hender er ikkje det same som fleire arbeidsplassar.

Og med få folk i eit lite fylke der brorparten av bedriftene er små eller mellomstore er samarbeid og gode utviklingsmiljø sentrale nøkkelord for å lukkast i stadig tøffare marknadar rundt om i verda.

Vassholstrategien Read More

01 Jun

Moonwalk on global challenges

Astronaut Footprint on the Moon Apollo 11 Mission July 20, 1969 (Purestock)

Kenneth Winter of Moonwalk has sent Innovation Norway a short presentation with proposals on how Norwegian industry might target global challenges.

To the question » How might we inspire a nation about global
problems looking for Norwegian solutions?», Moonwalk replies that
we should identify the «unfair advantages» of Norway:

«[This process] Ends in clearly defined Missions where ‘1 Billion+ people’ problems would benefit from World Class competence from Norway.»

If you can solve a global problem, you have a world market waiting for you.

You can download the presentation here: 7-THINGS-Moonwalk-Drommeloftet

See also: Moonwalk on the Dream Commitment

Norway: Beyond Oil and Gas

Moonwalk has also published a video from its own Dream Commitment event  on March 24 2015, which took place in Innovation Norway’s building in downtown Oslo.

Keynote speakers included Jan Grønbech (Country Director, Google Norway), Kenneth Winther (CEO, Moonwalk), Morten Holthe (Moonwalk Tomorrow Astronaut), Daniela Tomova (Moonwalk Tomorrow Astronaut), and Bård Stranheim (Director Entrepreneurs & Startups at Innovation Norway).

28 May

The Dream Commitment – Ideas and Proposals

The Dream Commitment (Drømmeløftet) was launched by the  CEO of Innovation Norway, Anita Krohn Traaseth  in November 2014.  Here is a short presentation of some of the ideas presented by the people taking part in this national innovation policy  brainstorming.

By Per Koch, Innovation Norway

The basis of the Dream Commitment process was:

  • The realization that the world, as well as Norway, are facing some serious environmental, social and economic challenges,
  • the realization that these challenges require changes in behavior,
  • and the knowledge that these changes in behavior require innovation.

Innovation Norway, a public agency supporting private sector innovation and entrepreneurship, invited companies, organizations and individuals to tell us about the challenges and opportunities facing Norwegian society. We also asked participants for suggestions as to what can be done differently.

In three and a half month more than 80 events were arranged.  More than 3500 people took part. Some of the events were arranged by Innovation Norway’s own offices in Norway and around the world. Others were arranged by other organizations and companies.

Innovation Norway has received summaries of most meetings, as well as written proposals from a large number of stakeholders. In addition to this Innovation Norway has produced its own reports and memos.

The Participants

Practically all branches of industry have part of this process, from tiny one man/woman companies at one end to big corporations like Statoil, DNV GL and Telenor at the other.

Read More

27 May

Ungdommens Fremtidscamp om fremtidens innovasjonspolitikk

Fremtidscamp er stedet fremtidens ledere samles for å løse morgendagens problemer. Engasjerte ungdommer fra hele landet møttes til en spennende og lærerik helg i Teknologihovedstaden.

Den 15. mars utarbeidet to arbeidsgrupper under årets Fremtidscamp innovasjonspolitiske innspill til Innovasjon Norge og Drømmeløftet.

Innovativ Ungdom

Den ene gruppen, som bestod av Tjerand Aga Silde, Mats Fiol Lien, Anna Gjersøe Buran, Karoline Johannessen Litland, Silje Kristine Larsen og Anette Celius, la frem et forslag om å opprette en arbeidsgruppe ved navn “Innovativ Ungdom”. Denne skal fungere som en kanal mellom Norges unge entreprenører og Innovasjon Norge.

De skriver:

«Innovativ Ungdom skal være en informasjonskanal og Innovasjon Norges ansikt mot ungdom der de skal fremme de unges ideer. Som et verktøy for Innovativ Ungdom bør det opprettes en internettplattform rettet mot ungdom, og en applikasjon som skal gjøre entreprenørskap enklere og mer oversiktlig.»

Last ned hele rapporten deres her: Fremtidscamp gruppe 4 rapport – Innovasjon Norge

En grønn fremtid basert på entreprenørskap

Den andre arbeidsgruppen, som bestod av Lars Dahlgren, Sylvia Helene Lind, Anine Guldhaug, JarlHåkon Olsen, Harald Folkvord, Hetland, Vilde Bang Foss, identifiserte tre overordnede mål som lederen for innovasjon Norge bør fokusere på: politisk synliggjøring, grønne valg og ungt entreprenørskap.

Om grønne valg skriver de:

«Grønne valg vil være med å bidra til vekst i økonomien og bidra positivt på miljøfronten. Veien skal være selve produktet, og valgene skal sørge for at det blir en grønn vei. De grønne valgene må prioriteres og settes på dagsorden, slik at vi får en tydelig grønn profil som går igjen i norsk innovasjon og nyskapning.»

Om Innovasjon Norge skriver de blant annet:

«Innovasjon Norge bør i enda større grad være delakting i formingen av innovasjonspolitikken landet fører, og der bør være et mål at politikken vises på være handlekraftig og ikke full av tomme ord. Vi trenger konkrete tiltak for å sette innovasjon og utvikling på kartet.»

I likhet med deltakerne i den første gruppen mener disse at Innovasjon Norge er alt for lite synlig blant de unge.

De kommer videre med en rekke konkrete forslag til hvordan man kan styrke interessen for entreprenørskap blant de unge.

Les hele rapporten deres her: Fremtidscamp Gruppe 3 rapport – Innovasjon Norge

Innovasjon Norge tar analysene og forslagene med i sitt videre strategiarbeid.

(Foto: Fremtidscamp)

26 May

Ukeavisen Ledelse med bred presentasjon av Drømmeløftet

Logo

Knut Petter Rønne har gått gjennom en rekke av referatene fra drømmeløfts-arrangementene og gir en bred presentasjon i i Ukeavisen Ledelse.

Han skriver:

«Konklusjonen er at det verken mangler penger eller gode ideer i Norge. Problemet er bare at de to verdiene er noe skjevt fordelt.

  • Kapital: Det mangler ikke norsk privat kapital. Problemet er at den syltes ned i eiendom og ikke investeres i nyskapende virksomhet.
  • Skatt: Det må på plass skattemessige insentiver som gjør det mer lønnsomht og mindre risikabelt å investere i innovasjon eller gründervirksomhet.
  • Staten: Offentlige virkemidler må bli mindre firkanta – mer såkorn, enklere anbudsregler og mer innovative anskaffelser.
  • Innovasjon inn overalt: Innovasjon og gründervirksomhet må heies på og læres – både i skole og høyere utdanning og i de enkelte virksomheter.
  • Muligheter: Det finnes en rekke bransjer og områder der Norge har muligheten til å bli verdensledende – for eksempel innen vann, havbruk, fornybar energi, bærekraft, velferd og kreative næringer.»

Les hele artikkelen over på Dagens Perspektiv/Ukeavisen Ledelse.

22 May

Innovasjon Norges syv kundeløfter i 2015

Toril Bariusdotter Ressem (Foto: Olav Storm)

På Innovasjon Norges arrangement 21. mai presenterte Toril Bariusdotter Ressem, viseadministrernede direktør i Innovasjon Norge, selskapets syv kundeløfter for 2015.

Her er hennes manus:

«Gjennom 2013 og 2014 ble det gjennomført en bred evaluering av organisasjonen, der vi stilte følgende spørsmål til våre kunder: Er Innovasjon Norge en tidstyv? Og svarte de på spørsmålet? Ja, til de grader! Det er ikke mulig å gjengi alle forslag her, ei heller kan vi levere på alt dette året, men over 500 kundestemmer har gjort det enkelt for oss å prioritere i bunken av forslag.

For gründerne snakket til oss om bruk av tid: Saksbehandlingstiden er altfor lang! I tillegg er det stor variasjon – fra 1 til 60 dager avhengig av hvem som behandler søknaden.

Gründerne sa også: Mitt viktigste konkurransefortrinn for å komme på banen som gründer(for å konkurrere med etablert virksomhet) er tempo og fleksibilitet. Så speed opp søkerprosessen, sa de – please!

Dette er det vi kaller en rak puck – derfor leverer vi i 2015 generelt

  1. Kortere behandlingstid til gründere

Med et helt spesielt fokus på Etablerertilskudd Fase 1 – der vi standardiserer og reduserer behandlingstid fra 60 til 4 dager i første omgang. Uten å bruke ei krone på digitale løsninger. Kun ved å innføre beste praksis.

Men de ga seg ikke med det – gründerne: Gi oss gode og intuitive selvbetjente løsninger – som er tilgjengelig for oss 24/7, sa de! Vi jobber døgnet rundt – ikke bare i den «normale» arbeidstiden! Derfor leverer vi også – som første del av Innovasjon Norges gründerportal:

  1. MinSide for Gründere

(som vi kjenner godt fra bank og forsikring)

På enkelt vis skal MinSide veilede gründeren gjennom en interaktiv, intuitiv elektronisk søkeprosess der gründeren blir veiledet gjennom prosessen; og målet er «riktig» søknad på første forsøk!

Read More

21 May

Hovedrapporten fra Drømmeløftet

Mann maler skyer på vegg

I løpet av tre måneder har Drømmeløftet ført til mer enn 80 arrangementer med mer enn 3500 engasjerte deltakere.

Innovasjon Norge har mottatt hundrevis av sider med analyser, ideer og forslag om norsk innovasjon og innovasjonspolitikk.

Det sier seg selv at det er umulig å fange opp hele dette fantastiske mangfoldet i en enkelt, kortfattet rapport.

I hovedrapporten fra Drømmeløftet har vi derfor valgt ut en rekke eksempler på drømmer og forslag. Disse er ment å representere bredden i det vi har opplevd og det vi har mottatt i skriftlig form. Slik håper vi at vi har klart å dokumentere det engasjementet og den kompetansen bedrifter, organisasjoner og enkeltmennesker har delt med oss i denne prosessen.

Merk også at vi vil  publisere mye mer av drømmeløft-materialet på denne bloggen i tiden som kommer. Vi har allerede lagt ut en rekke innspill fra sentrale aktører innenfor kunnskaps- og næringspolitikken.

I tillegg inneholder hovedrapporten en presentasjon av Innovasjon Norges syn på norsk økonomi og norsk innovasjonsevne, samt Innovasjon Norges overordnede anbefalinger om hva vi bør gjøre nå.

Innovasjon Norge vil gjøre aktiv bruk av dette materialet i vårt videre arbeid: I analyser, rådgiving og debatt og i vårt arbeid med å utforme mer konkrete forslag til nye innovasjonspolitiske  tiltak.  Vi håper at mange andre vil gjøre det samme.

Last ned: Drømmeløftet hovedrapporten førsteutgave

21 May

Abelia: Øk tilgangen på risikokapital i tidlig fase

Abelias logo

Abelias innspill  til Drømmeløftet kan sammenfattes i 3 K’er: Kapital, kompetanse og kunder.

Abelia skriver:

«Dette er nøkkelfaktorer for kunnskapsintensive bedrifter. Innovasjon Norge har viktige roller innenfor alle tre områder og her oppsummerer vi kort hvordan vi håper at innovasjonspolitikken og Innovasjon Norge vil bidra til bærekraftig vekst og verdiskaping i et Norge som går fra særstilling til omstilling.

Kapital Read More

18 May

Innovation Forum Norway: «Sats på innovasjon!»

Bok med ikoner

Innovation Forum Norway har sendt oss en rekke forslag til innovasjonspolitiske tiltak.

Anders H. Lier og Truls Berg skriver blant annet følgende i en email til Innovasjon Norge:

«Dette dokumentet danner oppsummeringen av innspill fra Innovation Forum Norway (IFN) og våre mer enn 500 medlemmer i 100 av Norges ledende virksomheter.

Innspillene er basert på strategiprosessen som har foregått gjennom de siste 6 månedene, direkte innspill fra våre medlemmer samt den gode dialogen på Drømmeløftet som ble gjennomført 23 april hos dere.

Som Norges ledende møteplass og nettverk for innovasjonsprofesjonelle representerer vi en stor bredde av virksomheter som satser på innovasjon og nyskapning, både innenfor privat, frivillig og offentlig sektor, – og det er med glede vi ser at 2015 så langt har med ført økt fokus på betydningen av innovasjon.

IFN takker for anledningen til å komme med innspill og på vegne av våre medlemmer har vi i dette dokumentet oppsummert og kategorisert disse. Vi ser frem til den videre dialogen og gleder oss til å bidra for å understøtte det kommende nasjonale innovasjons-løftet.»

Last ned: Notat fra Innovation Forum Norway til Drømmeløftet

18 May

Kristin Skogen Lund, NHO og Gerd Kristiansen, LO, diskuterer fremtidens næringsliv

Krohn Traaseth, Skogen Lund, Gerd Kristiansen. Foto: Siv Isabel Eide

Vi må være forberedt på store endringer! Det er meldingen fra Kristin Skogen Lund (NHO), Gerd Kristiansen  (LO) og deltakerne på Innovasjon Norges drømmeløft-arrangement 17. mars.

Arbeidsliv og samfunnsliv må forvente kraftige endringer i årene som kommer. Arbeidslivet i Norge forandrer seg, ikke bare fordi oljen vil utgjøre en mindre andel av norsk økonomi, men også fordi de globale konkurranseparameterene endrer seg raskt samtidig som klimaendringene krever ny adferd hos både bedrifter og forbrukere.

De to tegner et fremtidsbilde av et arbeidsliv og samfunnsliv som kan bli mer fragmentert og hvor vi kan miste de trygge, forutsigbare rammene vi er vant til. De er sikre på at mange arbeidsplasser vil gå tapt. Derfor vil vi kunne få en todeling av arbeidsstokken, delt i høykompetente og mindre kompetente arbeidstagere.

De som ikke har tilstrekkelig etterspurt spisskompetanse vil kunne oppleve et utenforskap som ikke bare vil skyldes kompetanse nivå, men også konkurransen fra utenlandsk arbeidskraft. Og selv ikke de høykompetente vil kunne føle seg trygge fordi deres kompetanse vil kunne være tilgjengelig fra lavkost land via internett.

De er imidlertid begge trygge på at vi vil kunne klare å omstille oss til nye de nye situasjoner, bare vi er våkne og fanger opp og reagerer raskt på endringssignalene vi får. Det gjelder også offentlig sektor, som ikke får så klare beskjeder som næringslivet får fra sin bunnlinje.

Tryggheten deres er basert på det faktum at nordmenn er gode på livslang læring. Medarbeiderdrevet innovasjon og omstilling er allerede en driver for norsk produktivitetsvekst. Det etablerte trepartssamarbeidet sikrer at arbeidsliv og samfunnsliv endres parallelt. Og vi våger nå å snakke om at det er nødvendig med en ledelse som sikrer at både upopulære og populære tiltak blir gjennomført.

De nye arbeidsplassene vil komme fra områder vi allerede er gode, men i nye former skapt både gjennom entreprenørskap og intraprenørskap. Naturressurser, havrommet og grønne teknologier vil være kilder til nyskaping. Dette forutsetter at imidlertid at det finnes incentiver for å gjøre ting på nye måter og at vi tillater risiko.

Drømmen er at alle kan være med og alle skaper velferd gjennom arbeid, selv om de fleste antageligvis vil skifte karrierer flere ganger i løpet av arbeidslivet.

Se video-opptak fra arrangementet her!

Foto: Krohn Traaseth, Skogen Lund og Gerd Kristiansen på drømmeløfts-arrangementet i Oslo 17. mars. Foto: Siv Isabel Eide

18 May

SINTEF: Etabler en helhetlig innovasjonspolitikk!

SINTEF logo

SINTEF kommer med en rekke policy-anbefalinger i sitt innspill til Drømmeløftet.

  • Sats på områder hvor Norge har konkurransefortrinn og som kan bidra til å løse globale samfunnsutfordringer.
  • Etabler en helhetlig innovasjonspolitikk
  • Styrk åpne konkurransearenaer
  • Gi rom for sterke kunnskapsmiljøer som evner å ta samfunnsansvar og internasjonale lederposisjoner
  • Styrk internasjonaliseringen av norsk forskning og innovasjon
  • Forsterk samspillsmodellen
  • Øk de langsiktige investeringene i forskning og innovasjon
  • Styrk verdikjeden for kommersialisering av forskningsresultater

SINTEF skriver blant annet at:

«Mange av de utfordringene vi står overfor er større og annerledes enn tidligere, og det er nødvendig å tenke nytt. Teknologi og kunnskap står helt sentralt i den globale konkurransen og for å løse de store samfunnsutfordringene. Hvor ønsker vi at Norge i 2050? Hva er drømmeposisjonen og hvilke grep gjør vi nå for å komme i drømmeposisjonen?

Norge og norske aktører må bidra på en global arena, det er her våre løsninger virkelig kan gjøre en forskjell. Det er ikke nytt: Vår historie innen maritim og marin næring, olje og gass, energiområdet og kratforedlende industrien har hatt stor internasjonal betydning.

Read More

18 May

Tankesmiene om morgendagens utfordringer for norsk samfunn og næringsliv

Haaland, Gerhardsen og Clemet på Innovasjon Norges drømmeløft med tankesmier (foto: Innovasjon Norge)

Den  28. januar 2015 samlet Innovasjon Norge noen av tankesmiene til innovasjonspolitisk debatt i Oslo.  Panelet bestod av Kristin Clemet fra Civita, Marte Gerhardsen fra Agenda og Hermund Haaland fra Skaperkraft.

De tre var enige om at Norge står overfor en omfattende omstilling i næringslivet. De hadde ulike oppfatninger om vi faktisk står overfor en krise.  Uenigheten kan skyldes sterk tilliten til norsk omstillingsevne og et godt fundamentert og trygt velferdssamfunn.

De tre var enige i det er nødvendig og mulig med endringer i dagens innovasjonspolitikk, holdningene til risiko og viljen til å kommersialisere nye ideer. Innovasjonspolitikken bør bli bredere og få en tydeligere rolle i utformingen av rammebetingelser. Den bør ha betydning for hele den økonomiske politikken, i følge disse ekspertene.

Det ble påpekt at relativt sikre investeringer i eiendom fortrenger investeringer i innovasjon.

Innovasjon er risikofylt. Det er stort behov for tidlig fase riskokapital, men tilførselen bør skje i et samspill mellom private og offentlige aktører. Det må være lov både å feile og å feire suksess.

Allerede i barnehagen bør lysten til å skape arbeidsplasser vekkes og den bør stimuleres gjennom hele utdanningsløpet og i kontakt med næringslivet. Frafallet i videregående skole kan være tegn på en begynnende krise.

De understreket at vi må flytte ressurser, talenter og teknologi inn i en ny fase hvor bærekraft, et grønnere samfunn, behov for mer omsorg og evne til å høste av mangfoldet i befolkningen vil måtte stå sentralt.

Debatten berørte også forholdet til fattige land. Disse fortjener å få samme velstand som oss. Til den utviklingen trenger de energi og Norge må bidra til at de kan bruke grønn energi.

Se video-opptak fra arrangementet her!

Foto: Haaland, Gerhardsen og Clemet på Innovasjon Norges drømmeløft med tankesmier (foto: Innovasjon Norge)

%d bloggere liker dette: