31 May

Innspill til en ny retning for offentlig-privat innovasjon

Omslag rapportPå dagens Innovasjonstale-arrangement overrakte administrerende direktør Anita Krohn Traaseth den nye Drømmeløftrapporten Innspill til en ny retning for offentlig-privat innovasjon til næringsminister Monica Mæland.

Rapporten, som går inn på utfordringer og muligheter for innovasjon i og for offentlig sektor, oppsummerer innspill og forslag Innovasjon Norge har mottatt i forbindelse med hele hele Drømmeløft-prosessen.  Rapporten gjør også bruk av nye innspill fra 23 aktører med kunnskap om — og interesse for — offentlig-privat innovasjon.

Offentlig-privat innovasjon er innovasjonsprosesser der offentlige og private aktører samarbeider om utviklingen av nye eller forbedrede produkter og prosesser som kan hjelpe de offentlige institusjonene til å nå sine mål, samtidig som innovasjonene kan brukes av bedriftene til å erobre nye markeder.

Rapporten inneholder også årets innovasjonstale, som tar utgangspunkt i de samme innspillene.

Last ned Drømmeløftrapporten om offentlig-privat innovasjon

Innovasjonstale-arrangement i andre deler av landet.

31 May

Drømmeløft for flyktninger

Flyktninger på seminar i Innovasjon Norge

Av spesialrådgiver Per Koch, Innovasjon Norge

6. mai 2016 arrangerte Frelsesarmeen, tenketanken Skaperkraft, nettverket Guts to Change og Innovasjon Norge et Drømmeløft-seminar for flyktninger. Vi ville høre flyktningenes egne ideer om hvordan de kan bidra til utviklingen av norsk økonomi og samfunn.

27 flyktninger, fra Syria, Afghanistan, Iran, Irak og Uganda, og bosatt på Frelsesarmeens akuttmottak på Teisen, brainstormet om arbeid, entreprenørskap, samarbeid med lokalbefolkningen, utdanning og mye mer.

Skaperkraft har nå publisert en rapport fra seminaret. De påpeker blant annet at kompetansen blant de fremmøte var svært mangfoldig. En av flyktningene var i gang med en doktorgrad, noen var utdannet lærere, en var mekaniker, en var ekspert på mobiltelefoni, noen hadde startet på en utdanning innen IT og teknologi, andre hadde flere års økonomiutdanning, en hadde tatt en bachelorgrad i teatervitenskap osv.

En av deltakerne foreslo konkret å etablere en egen nettside hvor asylsøkere med ulike type kompetanse kunne kobles mot bedrifter, mentorer og andre som kan gi jobb eller nettverk. Dette ble også fulgt opp av Guts to Change som hadde seminar på Stortinget den 9. mai.

Rapporten identifiserer fire anbefalinger med bakgrunn i debatten:

  1. Innføre en ny ordning hvor alle flyktninger som ankommer Norge og som bosettes i mottak enkeltckan få delta i frivillig arbeid i sitt nye lokalsamfunn. Ansvar for oppfølging bør ulike frivillige organisasjoner har, sammen med mottaksmyndighetene.
  2.  Etablere en plattform hvor man lett kan pitche nye gründerideer, gjerne under fanen til Innovasjon Norge
  3. Få på plass et utvidet mentorprogram, hvor alle yrkesgrupper er inkludert. “Det er ikke bare gründere og ledere som trenger mentorer, men også bilmekanikere og lærere.”
  4. Etablere flere møteplasser mellom flyktninger og nordmenn for å raskere  å på plass nødvendige nettverk.

Skaperkraft har mer om seminaret.

Rapporten kan lastes ned her!

Foto: Per Koch

22 May

Å leve mellom to stoler – ekstraprenørens rolle

Mennesker i kontorlandskap

SoCentral har sendt oss et notat om ekstraprenøres rolle for innovasjon. Ekstraprenører er endringsagenter som beveger seg mellom virksomheter og sektorer, sprer ideer og løsninger. De bygger konsensus og felles mål, mobiliserer til handling og leder samarbeid.

SoCentral skriver:

«Klima, eldrebølge, fremkommelighet i bykjerner og frafall i videregående skole er eksempler fra en lang liste over store og komplekse samfunnsutfordringer. I ytterste konsekvens vil de true vårt fremtidige velferdssamfunn.

Slike omfattende samfunnsproblemer har blitt kalt for floker. En floke oppleves som uhåndgripelig. For hva er egentlig kjernen av problemet? Hvor stort er omfanget? Og hvor skal vi begynne?

En floke har ikke én eier, men mange interessenter; offentlige myndigheter, ideelle organisasjoner, private bedrifter og det sivile samfunn. Blant disse dukker det fort opp motstridende interesser. Resultatet blir ofte enkeltstående initiativ som gir kortsiktig gevinst til én gruppe. En liten bit av tråden nøstes opp, ikke den store floken.

Ved å se og handle mer helhetlig kan vi oppnå store samfunns- og bedriftsøkonomiske gevinster. Over hele verden begynner skillet mellom offentlig – privat – frivillig å viskes ut. Vi begynner å innse at vi alle er en del av problemet og dermed også bør være en del av løsningen. Samarbeidsklima endres og nye samarbeidsmodeller vokser frem. Det gir grobunn for en ny rolle.

En aktør som jobber med å mobilisere og drive frem samarbeid og innovasjon for samfunnets beste. Denne rollen har fått et navn – ekstraprenør .»

Last ned notatet her: Å LEVE MELLOM STOLER – #drømmeløftet – Innovasjon Norge

Kontakt daglig leder Thomas Berman i SoCentral for mer informasjon.

(foto: Thinkstock)

19 May

Drømmeløft om samfunnsinnovasjon

Mennesker arbeider sammen rundt et bord

Drømmen er  en samlet, visjonær og målbar nasjonal politikk for samfunnsinnovasjon, som tydelig integrerer nærings- og velferdspolitikken.

9. april  inviterte Husbanken, Helsedirektoratet, Direktoratet for forvaltning og IKT, Norsk design- og arkitektursenter og Innovasjon Norge til diskusjon om samfunnsinnovasjon.

Ove Kenneth Nodland fra Innovasjon Norge gir følgende oppsummering av diskusjonen:

«En global økonomi i forandring skaper nye miljømessige, sosiale, demografiske og økonomiske utfordringer. Inndelingen av samfunnsutfordringer etter sektorer—som også gjenspeiles i vår parlamentariske modell—har vært utløsende for vår produktivitetsvekst.

Den har gjort oss i stand til å fokusere innovasjonskraften på kjerneområder som utdanning, helse, bolig osv. som har vært drivende for vår felles velferd.

Men sektorinndelingen har i dag nådd en slik grad av kompleksitet at det overliggende verdiskapingspotensialet svekkes. Summen av globale og nasjonale utfordringer setter grunnstrukturen for den norske velferdsstaten under økende press.

For å møte disse er det et nasjonalt behov for innovasjon i måten vi produserer dagens velferd på. Samhandling på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, systemorientert innovasjon, brukerorientert tjenesteutvikling og sosialt entreprenørskap pekes på som sentrale løsninger.

Drømmeløftet understreket behovet for en samlet, visjonær og målbar nasjonal politikk for samfunnsinnovasjon, som tydelig integrerer nærings- og velferdspolitikken. Perspektivet for samfunnsinnovasjon må dreies fra enkelttiltak til system. Målet er sektorovergripende innovasjoner som skaper et bærekraftig samfunn.

Samfunnsinnovasjon handler om å få offentlige, private, frivillige og andre sivile aktører til å investere i felles retning, enten sammen eller hver for seg.

For å oppnå dette må stat, kommune, næringsliv og sivil sektor bygge nye strukturer med mål om å løse samfunnsproblemer i fellesskap. Framfor å se på velferd som en kostnad som samfunnet er forpliktet til å dekke, bør velferd erkjennes som en investering for å utløse samfunnets fulle verdiskapingspotensial.

Statlige og kommunale virksomheter bør i større grad dreie sin innkjøpskraft mot bestillingen av resultater (oppnådd samfunnseffekt), ikke begrense seg til å bestille aktiviteter.

Ved å sette ambisiøse mål for fremtidens samfunn og understøtte dette med konkrete tiltak vil staten skape nye markeder for samfunnsinnovasjon – ikke stivne i oppfatningen om at statens rolle er begrenset til å rette opp i markedsfeilene.

Norge har gode forutsetninger for å bli et foregangsland for sektorovergripende innovasjon for å skape et bærekraftig samfunn. Vi har en moderne velferdsstat, et rikt og kompetent samfunn, en kultur for samhandlingsbasert ledelse og bred politisk forpliktelse til økonomisk og sosial likestilling.

Read More

18 May

Sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon (KREMs innspill)

I sitt innspill til Drømmeløftet skriver KREM Kreativt og Mangfoldig Arbeidsliv blant annet følgende om sosialt entreprenørskap:

«For KREM innebærer sosialt entreprenørskap å identifisere samfunnsutfordringer og deretter arbeide for å løse eller forbedre disse på nye, innovative måter i samarbeid med det offentlige. Det handler om å gjøre flere ting samtidig – skape nye og bedre løsninger på samfunnsutfordringene, skape arbeidsplasser og samtidig komplettere de offentlige tjenestene med tilpassede løsninger.

Innovasjon er, som kjent, ofte resultatet av at mennesker som normalt ikke samhandler treffes «på tvers» – møtes, slik at nye synteser oppstår. På samme måte er også ideen bak brukerinvolvering, både innen forskning og utvikling, at flere stemmer må slippe til, og at det må finnes en vilje til å eksperimentere, feile, lære av erfaringene og anerkjenne ulike typer kompetanse og kunnskap.

Det er særlig bidraget fra brukerne/kunder mennesker som selv har vært i en vanskelig situasjon og kjent på konsekvensene av motgang, nederlag og behov, og besitter erfaringskunnskap, som kan brukes for å oppnå samfunnsinnovasjon. For oss kan også sosialt entreprenørskap innebære myndiggjørende prosesser – empowerment – og det kan fasilitere for en syntese mellom fag, politikk og erfaring.»

Last ned hele innspillet her: KREM innspill til Drømmeløftet

(foto: Andrey Popov)

%d bloggere liker dette: