16 Aug

Arendalsuka: Innovasjon Norges nye rapport om helse og velferd

Forsidebilde rapport, sykepleier med ung pasient

Innovasjon Norges rapport om helse og velferd

I dag legger Innovasjon Norge frem en ny rapport om utfordringer og muligheter  innenfor  helse- og velferd på et eget arrangement under Arendalsuka.

Rapporten følger opp Innovasjon Norges Drømmeløft-prosess for omstilling i norsk næringsliv.

Helse- og velferd er ett av seks mulighetsområder identifisert på grunnlag av innspillene fra Drømmeløftet.

Last ned rapporten her: Drømmeløfts-rapporten om helse og velferd (PDF)

I Innovasjon Norges rapport om helse, velferd og næringsutvikling legger selskapet frem følgende anbefalinger: Read More

11 Aug

Drømmeløftet inntar Arendalsuka

Arendal

Hvordan kan vi gå fra særstilling til omstilling? Etter lang diskusjon med tema Hva skal vi leve av etter oljen, ble mobiliseringsarbeidet Drømmeløftet etablert. Resultatene fra 85 ulike arrangementer viser stor optimisme og store ambisjoner for et nytt næringsliv.

Debattmøtene i Arendal er møteplasser der representanter for næringsliv, finans og organisasjoner møter politikere til dialog om Norges fremtid.

Innovasjon Norge har to arrangementer om innovasjon, omstilling og bærekraft den 13. august.

Mer her!

01 Jul

Innovasjon Norges historie på 7 minutter

Screenshot fra video av Innovasjon Norge. Kommentator med laboratorium i bakgrunnen.

I forbindelse med lanseringen av Drømmeløftet publiserte Innovasjon Norge en video som presenterer selskapets historie på en ny og fargerik måte. I dag publiserer vi teksten til fortelleren, Line Verndal.

Videoen ble produsert av News on Request, og manus ble skrevet av

Norge har lenge vært et ruralt og fattig bondesamfunn, men i 1852 begynner en 150 år lang reise som skal endre dette. Den Norske Hypotekbank blir opprettet for å gi norske bønder billige lån, og folk som før måtte slite og jobbe for å gjøre andre rike fikk nå muligheten til å eie eget land og skape sin egen framtid.

I århundrer har vi eksportert tørrfisk men flåten er utdatert og må moderniseres for å holde tritt med utviklingen. Løsningen er en egen bank for fiskerne. Dette setter fart på den norske økonomien og lyden av måkeskrik og bølgebrus får selskap av harkende damp- og oljemotorer.

Lysere tider er på vei, og bondesamfunnet blir raskt et urbant industrisamfunn.

Depresjonen er et hardt slag for den unge, norske industrien. Nedleggelser, arbeidsledighet, desperasjon. Hva gjør vi? Sender vi fabrikkarbeiderne tilbake til plogene, båtene og sagbrukene? Nei, vi lager en storstilt framtidsplan og som en del av den får vi vår egen industribank. En bank som støtter folk med oppfinnsomhet og tiltakslyst!

I løpet av 30-tallet ser hundrevis av småbedrifter dagens lys og importvarer begynner å bli erstattet av norske varer. Ved krigsutbruddet er produksjonen større enn noen gang, men under okkupasjonen blir industrien nesten halvert og behovet for nytenking er enormt.

Innovasjon Norge og våre forgjengere har ikke selv skapt omstilling, men vi har vært her for å legge til rette for det, og i perioden etter krigen blir dette viktigere enn noen gang. Nord-Norge ligger i ruiner. Folk ønsker desperat å flytte hjem, men det mangler både materialer, transport, håndtverkere og penger. Alt mangler! Men landsdelen har fått en spesiell plass i folkets hjerter, og med hjelp fra Utbyggingsfondet for Nord-Norge blir den gjennoppbygget!

Igjen kan vi fortsette å tenke fremover.

Fulle av framtidsoptimisme oppretter vi Distriktenes Utbyggingsfond, DU: Et fond for en ny verden! Et fond som ikke bare er en passiv støttespiller, men en uavhengig og handlekraftig brikke i utvikling av distriktene.

Her hjemme får fondet frossenfisk-industrien til å blomstre, og samtidig får vi innpass i flere nye markeder ute i verden. Med hjelp fra det nyetablerte Norsk Eksportråd ligger det norsk fisk på fat i hele Europa og handelsflåten opplever sin gullalder i 50- og 60-årene hvor den står for to av tre nye arbeidsplasser i Norge.

Mange tenker at innovasjon handler om å tenke nye tanker og å se fremover, men veldig ofte er det vel så bra å ta gammel kunnskap og bruke den til noe nytt. I 1970, året etter at vi finner olje, gjøres det avgjørende fremskritt innen lakseavl. Ved å ta lærdom fra hvordan landbruket avlet fram Norsk Rødt Fe blir vi pioneerer på feltet! Denne forskningen havner i skyggen av oljenæringen, men 45 år senere er oppdrettsnæringen en stadig viktigere bærebjelke i norsk økonomi.

I den tradisjonelle industrien forsvinner det tusenvis av arbeidsplasser. Oljen er muligheten vår til å holde tritt med utviklingen – og til å bygge for fremtiden. Men å hente den opp viser seg å være en stor utfordring.

Vi trenger ny teknologi. Vi trenger en ingeniørbragd! Sammen med DU blir det nyetablerte Industrifondet et lokomotiv for utvikling og omstilling. Et mylder av underleverandører til petroleumsnæringen nyter godt av fondenes økte fokus på forskning og ny teknologi, og nye arbeidsplasser skapes!

Også den lange og stolte historien om Norske skipsbyggere får et nytt kapittel når vi nå trenger nye avanserte skipstyper.

Parallelt med dette får Norge øynene opp for potensialet i turisme, og Norsk Turistråd er et faktum. Turisme i Norge har røtter tilbake til 1850-tallet da britiske lorder oppdaget de unike lakseelvene våre, og den dag i dag fortsetter den norske naturen å begeistre turister fra innland og utland.

Nittitallet kommer. Internett og moderne teknologi er i ferd med å gjøre verden mindre – mer effektiv!

Det samme kan man si om de gamle og ærverdige institusjonene som gjennom 150 har støttet opp under utvikling og vekst: Landbruksbanken, Industribanken, Industrifondet, Fiskarbanken, DU, og Småbedriftsfondet. Nå slås de sammen til Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond.

Gjennom historien har mange omstendigheter tvunget oss til å tenke helt nytt. Nye generasjoner, med nye ideer tar over. Og, hvordan finner vi de nye løsningene? Ved hjelp av kunnskap, oppfinnsomhet og hardt arbeid!

Men dét alene er ikke nok. I 150 år har vi derfor utviklet det støtteapparatet som i dag er Innovasjon Norge – som skal løfte frem de nye ideene, tørre å tenke de store tankene – gå ett skritt lenger.

Gang på gang har vi måttet tilpasse oss og tenke nytt. Gang på gang har vi kommet sterkere ut av det. Nå gjør vi det igjen.

28 May

The Dream Commitment – Ideas and Proposals

The Dream Commitment (Drømmeløftet) was launched by the  CEO of Innovation Norway, Anita Krohn Traaseth  in November 2014.  Here is a short presentation of some of the ideas presented by the people taking part in this national innovation policy  brainstorming.

By Per Koch, Innovation Norway

The basis of the Dream Commitment process was:

  • The realization that the world, as well as Norway, are facing some serious environmental, social and economic challenges,
  • the realization that these challenges require changes in behavior,
  • and the knowledge that these changes in behavior require innovation.

Innovation Norway, a public agency supporting private sector innovation and entrepreneurship, invited companies, organizations and individuals to tell us about the challenges and opportunities facing Norwegian society. We also asked participants for suggestions as to what can be done differently.

In three and a half month more than 80 events were arranged.  More than 3500 people took part. Some of the events were arranged by Innovation Norway’s own offices in Norway and around the world. Others were arranged by other organizations and companies.

Innovation Norway has received summaries of most meetings, as well as written proposals from a large number of stakeholders. In addition to this Innovation Norway has produced its own reports and memos.

The Participants

Practically all branches of industry have part of this process, from tiny one man/woman companies at one end to big corporations like Statoil, DNV GL and Telenor at the other.

Read More

22 May

Rapport om innovasjon og vekst i norsk bioøkonomi

Ung spire (foto: Li Ding)

Som del i arbeidet med Drømmeløftet har Innovasjon Norges egne eksperter laget en rapport om  innovasjon i bioøkonomien.

Den er delvis en sammenstilling av eksterne og interne innspill, og bygger samtidig på tidligere strategiprosesser og det arbeidet som Innovasjon Norge har gjort på dette området de siste årene.

Bioøkonomi er et begrep som beskriver en bred internasjonal trend
og utviklingen mot et samfunn med større bærekraft. Bioøkonomien
vil være en viktig bidragsyter for å imøtekomme globale utfordringer innen klima og befolkningsvekst.

Grunnleggende sett handler bioøkonomi om verdiskaping knyttet til
kretsløpet av bio-baserte produkter i samfunnet, dvs. produkter som er basert på biologisk karbon.

Den favner med andre ord en utrolig mengde verdikjeder fra mat til kjemiske produkter, materialer og energi, som samlet dekker en vesentlig del av våre materielle behov.

Bioøkonomien bygger på de tradisjonelle bionæringer, som landbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk. Samtidig beskriver fremtidens bioøkonomi en industriell revolusjon der produkter og energi produsert fra fossilt karbon (olje, gass, kull) erstattes med produkter baserte på fornybare råvarer.

Dette er det grønne skiftet, fra sort til grønt karbon.

Last ned: Bioøkonomien underrapport Drømmeløftet

Foto:  Li Ding

18 May

Råd til regjeringen om innovative anskaffelser

Mennesker med lyspære

Leverandørene klarer ikke å hjelpe offentlige behovshavere med innovasjon når offentlige virksomheter avgrenser seg til å kjøpe av varer og tjenester.

Notat til drømmeløftet fra Roar Jakobsen (strategirådgiver, PhD) og Oddgeir Hvidsten (strategirådgiver), som oppfølging rundebordskonferanse om offentlig anskaffelser i Innovasjon Norge 28. april 2015.

Økte innovasjonseffekter av offentlige anskaffelser

Hvordan kan offentlige anskaffelser brukes bedre for å løse viktige samfunnsutfordringer og bidra til omstillingen av norsk økonomi? Forskningen er tydelig. Leverandørene klarer ikke å hjelpe offentlige behovshavere med innovasjon når offentlige virksomheter avgrenser seg til å kjøpe av varer og tjenester.

Intensjonen om å søke mest mulig effektiv utnyttelse av offentlige midler bidrar til å skape ubalanserte bestiller-utfører forhold gjennom sitt strenge fokus på lav pris. Dette begrenser verdiskapingen og står i veien for fleksible partnerskap. Når myndighetene forsøker å oppnå best mulig pris, så detaljspesifiserer de mye av det som trengs. Konkurransen mellom leverandørene står dermed om å tilby lavest mulig pris, og de fjerner alle ikke-spesifiserte tillegg, samt reduserer fleksibiliteten til å håndtere uforutsette hendelser. Dette virker bra når det er lett å forutse kravene og når omgivelsene er sikre og stabile.

Read More

04 May

Drømmeløftet

Du har kommet til Drømmeløftets nettsted, der vi fra den 21. mai og utover vil publisere materiale fra drømmeløftsprosessen:

  • Innspill of referater fra bedrifter, organisasjoner og andre aktører som har deltatt på vår arrangementer
  • Innovasjon Norges samelrapport
  • Temarapporter skrevet av Innovasjon Norges egne eksperter.
%d bloggere liker dette: