08 Jun

Et drømmeløft i Moskva

Engasjerte diskusjoner preget drømmeløfte arrangementet i Moskva onsdag 15. april. Vert var Ambassadør Leidulv Namtvedt (i midten/rødt slips). Foto: Innovasjon Norge

Her er et eksempel på hvordan Innovasjon Norges utekontorer engasjerte norske bedrifter i Drømmeløftet. I Moskva delte representanter for Aker Solutions, Eurasiadrilling, Thrane Teknikk, DNV GL, AEB, FMC, Statoil og Telenor tanker om muligheter og utfordringer på det russiske markedet.

Av regionsdirektør Rolf Petter Almklov, Innovasjon Norge

Innovasjon Norge og ambassaden inviterte representanter for norsk næringsliv i Moskva til ambassaden onsdag 15. april for å diskutere hvordan Innovasjon Norge og norske myndigheter best kan tilrettelegge for et livskraftig næringsliv i fremtiden.

Til sammen deltok 7 representanter for større og mindre norske foretak med et fast tilhold i Russland. Næringslivsrepresentantene ble oppfordret til å komme med innspill og forslag både til tiltak rettet mot Russland spesielt, og norsk næringspolitikk generelt. Under gjengis et sammendrag av forslag og betraktninger som kom fram under møtet.

Forslag til tiltak for norsk næringsfremme i Russland

Praktisk tilrettelegging og konsentrering om små og mellomstore bedrifter

Det ble påpekt at støtten fra norske myndigheter er av størst betydning for små og mellomstore bedrifter. Det russiske markedet er vanskelig å etablere seg i som liten og uerfaren bedrift blant annet på grunn av språkvansker, byråkrati og korrupsjon.

For å kunne lette vanskene i en oppstartfase og oppnå synergieffekt ble det foreslått å legge til rette for samlokasjon av norske foretak som vil teste det russiske markedet – et «norwegian house».

I tillegg til å stille lokaler til disposisjon for bedrifter som ønsker å teste markedet, ble det foreslått at norske myndigheter yter praktisk tilrettelegging som bistand til oversetting og til å etablere et relevant kontaktnettverk.

Det ble også poengtert at «strukturell» tilnærming er mindre viktig, men at det viktigste er god starthjelp. Det ble vist til at Norge har svært lite etablert næringsliv i Russland sammenliknet med andre land, som f.eks. Tyskland, Danmark og Finland, og da særlig når det kommer til mindre bedrifter.

I disse landene er det sterkere tradisjon for nettverksdannelse og at bedriftene støtter opp om hverandre, noe norske bedrifter med fordel kan bli bedre til.  Norske bedrifter har en unik evne å få teoretiske ideer fra teori til prototype og videre til produksjon.

Russland har mye grunnforsking, men er ikke flinke å få ide til praksis. Her er det noe å hente, gjerne i samarbeid med universiteter og forskningsinstitusjoner.

Utvide perspektivet tematisk og geografisk

Det ble påpekt at det er et underutnyttet potensial både tematisk og geografisk når det kommer til norsk næringsfremme i Russland.

Norsk-russisk næringsfremme bærer preg av å være konsentrert om nordområdene og virksomhet som Norge har lange tradisjoner for. Det ble trukket fram at Norge innehar kapasiteter innenfor produksjonsteknologi og know-how, som kan vise seg ytterligere relevant i lys av Russlands ønske om å øke nasjonal produksjon.

Det ble oppfordret til større satsning på prosjekter også utenfor nordområdene, og at nordområdepolitiske betraktninger bør behandles isolert i vurderingen om hvorvidt et prosjekt skal satses på. Om energi ble det som eksempel vist til at norsk fokus så langt har vært rettet mot offshore-virksomhet i nordområdene og Arktis, mens det onshore finnes et stort og ikke-sanksjonsrammet næringspotensial.

Satse på forskning, utdanning og kulturutveksling

Betydningen av å satse på forskning, utdanning og kultur ble fremhevet. Samhandling mellom norske og russiske forsknings- og utdanningsinstitusjoner ble trukket fram som en viktig døråpner for næringsvirksomhet, og det ble påpekt at prosjekter innenfor forskning og utdanning bærer med seg muligheter for et samtidig engasjement av næringslivet.

Det ble vist til Universitetet i Tromsøs samarbeid med fagmiljøer i St. Petersburg og Universitetet i Stavanger samarbeid med Gubkin-universitetet i Moskva.

Det ble oppfordret til å satse på kulturtiltak. Kultursamarbeid mellom Russland og Norge ble omtalt som viktig både i lys av en historisk kontekst og naboskap, og som en viktig arena for samhandling i en tid der andre former for samhandling er begrensede eller umulige. Det ble vist til suksessen av Bolsjoj-teaterets besøk til Tromsø.

Motvirke omdømmeutfordringer og feilaktige oppfatninger om sanksjonene

Næringslivsrepresentantene hadde erfaring med at uriktige antakelser og et unødvendig negativt omdømme gjør rekruttering til Russland vanskelig, og fører til at det råder mye Russland-skepsis i norske styrerom.

Det ble nevnt spesielt at nordmenn overdriver risikoen for den personlige sikkerhet i Russland.

Med henblikk til EUs restriktive tiltak ble det sagt at det råder misoppfatninger om hva og hvor bredt tiltakene rammer, og at mange nordmenn tror mye mer er ulovlig enn hva tilfellet er. Det kom forslag om et tilbud om praktisk juridisk bistand om spørsmål relatert til sanksjoner og restriktive tiltak, eksempelvis i form av en telefontjeneste.

Innspill knyttet til norsk næringspolitikk

–          En for stor andel av norske myndigheters midler til støtte for næringsfremme går til store selskaper og er bundet opp i mangeårige avtaler. Det gjør at det står få midler til rådighet for små og mellomstore bedrifter, og at lite blir bevilget dem.

–          Norske myndigheter bør øke investeringene i forskning og teknologi som bringer utviklingen mot nye industrier videre, som robotteknologi og automasjon. Norge har relativt til andre land et fordelaktig utgangspunkt ved å ha gratis høyere utdanning og rimelige ingeniører.

–          Norsk næringspolitikk bør innrettes mot økt effektivisering gjennom flere administrative og næringsmessige sammenslåinger. Norge kan hente kunnskap i Russland når det kommer til stordrift.

Foto: Engasjerte diskusjoner preget drømmeløfte arrangementet i Moskva onsdag 15. april. Vert var Ambassadør Leidulv Namtvedt (i midten/rødt slips). Foto: Rolf Petter Almklov,  Innovasjon Norge

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

%d bloggere liker dette: