18 May

Vannbransjens innspill til Drømmeløftet

Vannkran (foto: TongRo Images)

Vannbransjens innspill  er basert på innhold i vannbransjens pågående omdømmeprosjekt, initiert av Innovasjon Norge, samt panel-/Drømmeløft diskusjon på Vannbransjens Innovasjonskonferanse 12. mars der ca 130 personer deltok under temaet «Vannbransjen – en ny norsk eksportsuksess?».

Innspill mottatt fra Arne Borgersen, leder av fagnettverk Rent Vann

I panelet deltok adm.dir. Hanne Rønneberg i Sintef Byggforsk (også med i Sintefs konsernledelse), konserndirektør Bjørn Haugland i DNV GL, adm.dir. Carl Christian Sibbern i Olimb Group og stortingsrepr Ketil Kjenseth (V) som leder stortingets nyopprettede tverrpolitiske vanngruppe.

I omdømmeprosjektet er hele vannbransjens verdikjede representert med hhv de kommunale anleggseierne (Norsk Vann), rådgivere/konsulenter (RIF), FoU (VAnnforsk) samt leverandørindustrien (næringsklyngene Smart Water Cluster og Vannklyngen). De to næringsklyngene, som begge er finansiert av Innovasjon Norge, representerer ca 100 bedrifter og en samlet omsetning på omlag 14 mrd kr med en eksportandel på 30-35% og rundt 4000 ansatte.

Innspill «Vannbransjen – en ny norsk eksportsuksess»

  • Vann er verdens viktigste ressurs og vil alltid være fundamentalt viktig for alle mennesker på vår klode. Vann er kritisk for folkehelse, bekjempelse av fattigdom, hindre kriser/kriger.
  • Den globale vannbransjen er raskt voksende. Internasjonale rapporter indikerer at det stigende globale vannbehovet vil kreve årlige investeringer på om lag 800 mrd USD fram mot 2020. Dette er omtrent det samme nivået som var forventet å bli investert i den globale offshoreindustrien før den senere tids dramatiske fall i oljeprisen.
  • Sikker og tilstrekkelig vannforsyning samt rensing av avløpsvann fra husholdninger og næringsvirksomhet er en av de største samfunnsutfordringene i tiden framover bl.a. som følge av urbanisering, klimaendringer og stort etterslep på vedlikeholds investeringer.
  • Utfordringene gir også enorme muligheter for vannbransjen, også den norske, og Norge har en unik mulighet til å ta en «verdens» rolle ifm utvikling og eksport av både løsninger og kompetanse.
  • 780 mill. mennesker mangler i dag rent drikkevann og 2,5 mrd. mennesker mangler tilfredsstillende sanitærforhold. I FNs arbeid med nye «Sustainable Developement Goals» frem til 2030 gjelder ett av målene vann og avløp.
  • I Norge står vannbransjen overfor et estimert investeringsbehov på nærmere 500 mrd. kr frem til 2030 hvilket gir et stort potensial for nye innovative løsninger!
  • Innovasjon basert på teknologioverføring fra andre bransjer (kompetansemiljøer) kan gi norsk vannbransje store muligheter framover. En innovasjonspolitikk som i større grad stimulerer til teknologioverføring kan bidra til å løfte norsk vannbransje som har berøringsflate med mange kunnskapsområder der Norge har sterke miljøer.
  • Flere store «lokomotivaktører» og potensielt strategiske partnere for vannbransjen har nå et økende fokus på vann. Kombinert med økt politisk oppmerksomhet samt to ambisiøse og voksende næringsklynger på vann har bransjen nå en svært god mulighet for å løfte seg til et nivå som kan utløse et svært stort og spennende verdiskapingspotensial.
  • Vannbransjen må løfte seg i flokk og samle seg om én felles NCE søknad i 2016. Dette vil hele bransjen være tjent med og også være et viktig premiss for at Norsk Vannbransje kan bli en «ny norsk eksportsuksess». Her vil Innovasjon Norge ha en viktig rolle.
  • Oljefondet investerte ca seks mrd NOK i vannprosjekter i 2014. Norge kan og bør også bruke våre u hjelps midler, EØS midler etc ifm bilaterale vann prosjekter i større grad.

Flaskehalser for innovasjon og innspill til myndighetene til fornying og omstilling av norsk næringsliv

  • Strengere myndighetskrav til rensing av drikkevann, overvann og avløpsvann samt felles standarder vil stimulere til økt innovasjon i vannbransjen
  • Flere store regionale (interkommunale) vannselskaper med totalansvar og god kompetanse (herunder også å øke bestillerkompetansen på vegne av kommunene) vil bidra til flere innovasjonsprosjekter og en styrking av norsk vannbransje
  • Behov for mer fleksible offentlige finansieringsordninger som gjør det mulig å overvinne «dødens dal/blodbadet». Finansiering av klyngeutvikling (ARENA) må bli mer forutsigbar og ha et lengre perspektiv enn tre år (og i noen tilfeller ytterligere to år). Tre år er for kort tid til å ha mulighet for å bygge opp en tilstrekkelig robust klynge.
  • Forenkle søknadsprosessene for offentlig finansiering til innovasjonsprosjekter og forsterke dialogbaserte innovasjonsanskaffelser
  • Vannbransjen må i dag forholde seg til 11 departementer. Tydeligere ansvarsfordeling og bedre koordinering på myndighetsnivå vil styrke rammebetingelsene og øke grunnlaget for innovasjon og utvikling av nye løsninger

(foto: TongRo Images)

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

%d bloggere liker dette: