01 Jul

Vi trenger mer innovasjon i norsk handel

Mann bærer planke

Det tok faktisk tid før tjenester ble sett på som en opplagt del av innovasjonspolitikken. Svært mange så på industriproduksjon som den eneste formen for «virkelig» verdiskaping, og tjenester var i beste fall noe som kom på toppen av det.

I dag øker erkjennelsen av tjenester, som for eksempel varehandel, er verdiskapende på like linje med mer tradisjonell vareproduksjon. Vi ser også at det blir vanskeligere og sette opp et klart skille mellom vareproduksjon og tjenesteproduksjon. Det to er ofte to sider av samme sak.

Under vårens drømmeløfts-arrangementer fikk tjenestesektoren mye oppmerksomhet. Virke arrangerte i tråd med dette et eget drømmeløfts-seminar om innovasjon i norsk varehandel, som jeg hadde glede av å være med på. Her er rapporten fra det seminaret.

Per Koch, Innovasjon Norge

Oppsummering fra Drømmeløftet for norsk handel hos Virke 27. april

Ved Camilla Skjelsbæk Gramstad, Virke

Landets 65 000 handelsbedrifter sysselsetter 365 000 personer og står for 9 prosent av den totale verdien av alle varer og tjenester som produseres på fastlandet. Dette gjør handelen til Norges største sysselsetter i privat sektor. Varehandelen har vært en viktig driver for den norske produktivitetsveksten. Dette er blant annet blitt forklart med etablering av nye forretningsmodeller og utnyttelse av ny teknologi.

Effekten av disse endringene var størst på 90-tallet og handelen opplever nå avtakende produktivitetsvekst. Et nytt løft i produktivitetstakten vil derfor kreve enda større fokus på innovasjon og hvordan handelen kan finne nye og enda bedre varer, tjenester og forretningsmodeller.

Behov for mer innovasjon

Et drømmeløft for handelen krever en målrettet satsing på økt innovasjonsaktivitet, både i næringen selv, men også i virkemiddelapparatet. De etablerte virkemidlene er etter Virkes vurdering i for stor grad tilpasset tradisjonell industri og utvikling av nye produkter.

Innovasjon i handelen skjer derimot i stor grad med brukeren og markedet i sentrum – såkalt tjenesteinnovasjon. Det er videre en erkjennelse av at handelen har hatt liten tradisjon og kultur for samarbeid med virkemiddelapparatet, samtidig som at handelen har hatt status for å klare seg selv, og således ofte blitt en «blind flekk» i norsk næringspolitikk.

Kulturkollisjon

At handelen og virkemiddelapparatet ikke snakker samme språk trekkes frem som eksempel på kulturkollisjon.

For å skape et drømmeløft er det nødvendig at handelen, som en viktig sysselsetter og bidragsyter til verdiskaping og robuste lokalsamfunn, i større grad anerkjennes og gis drahjelp gjennom nærings- og innovasjonspolitikken.

Stegvis innovasjon

Debatten under arrangementet motbeviste påstanden om at det ikke skjer innovasjon i varehandelen – men at innovasjonsaktiviteten skjer i ytterpunktene i Dublinmodellen, dvs i forretningskonsepter og hos kunde/markedsadferd.

Virkemidlene må derfor i større grad rettes inn mot disse fasene. Det ble fremhevet at innovasjon i handelen skjer inkrementelt heller enn radikalt – gjennom videreutvikling av eksisterende produkter og tjenester. Innsatsen bør derfor tidlig rettes mot «de små skrittene» for å få størst utløsningseffekt.

Raskere saksbehandling

Handelen består av både store og små virksomheter med ulik tilnærming til innovasjon på produkt- og tjenestesiden. Flere bedriftseksempler poengerte at finansieringsbidrag fra Innovasjon Norge bør skje raskere. I kolonialen.no’ s tilfelle ble støtten mottatt et år etter søknadstidspunktet og bidro i liten grad til utløsning av prosjektet, men mer til videre drift.

For å skape en tettere kobling mellom næring og virkemiddelapparat er det viktig å snakke høyt om innovasjonsaktiviteten som faktisk skjer i varehandelen, dele på kunnskap og erfaringer og jobbe for at tjenesteinnovasjon får lik tilgang til virkemiddelapparatet som produkter.

Innspill fra handelsstudenter i salen etterspurte formålet med å drive handel – er det bare kortsiktig profitt – og dermed kontrært til innovasjon?

Bærekraft

Det fremheves at det er behov for å etablere et språk for innovasjon og nytenkning i handelen – der bærekraftig omstilling står sentralt. Handelen som bindeledd mellom produsenter og forbruker er en uutnyttet kanal til det grønne skiftet.

Støtte til miljøomstilling handler både om å rette opp markedssvikt (gjøre det mer lønnsomt å miljøomstille virksomhet) og et større samfunnsbidrag. Miljøinnovasjon i en stor næring som varehandelen vil gi stor samfunnseffekt.   Her er det et stort forbedringspotensial blant handelsstanden i å ta en aktiv rolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn.

Sirkulær økonomi er et tema som må høyere på agendaen i Norge, her går andre land forbi oss. Virkemiddelapparatet bør bidra til å dytte handelen i retning av en sirkulær økonomi.

Her trengs det et felles kunnskapsgrunnlag mellom innovasjon, forskningsmiljøer og varehandelen for å utløse nytenking og økt produktivitet i Norges største private sysselsetter. Varehandelen har lite erfaring med å tenke disruptiv innovasjon – slik omstillingen til en sirkulær økonomi vil kreve. Det vil kreve tettere dialog mellom partene for at varehandelen skal påvirke forskningens agenda.

Screenshot fra twitter

Det var mye aktivitet på twitter under Virkes arrangement.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

%d bloggere liker dette: