05 Jul

Ny Drømmeløfts-rapport om bioøkonomien

Den nye Drømmeløfts-rapporten om bioøkonomien legger vekt på økt foredling av råvarer, nye forretningsmodeller, utnyttelse av «nye» råvarer, restråstoff og matavfall og behovet for en mer strategisk koordinering på tvers av politikk-områder.

Gjennom Drømmeløfts-prosessen har Innovasjon Norge fått en rekke innspill fra næringsliv og samfunnsliv om hvor Norge bør gå for å sikre en bærekraftig omstilling av økonomien, etter hvert som olje og gass får mindre betydning for verdiskaping og eksport.

På noen områder krysser norsk kompetanse globale utfordringer og nye markeder. Gjennom Drømmeløftet er det identifisert seks slike områder, hvorav bioøkonomien er ett.

Innovasjon Norge legger nå frem en egen rapport om utfordringer og muligheter innenfor bioøkonomien.  Rapporten tar for seg vekst og verdiskaping basert på fornybare biologiske ressurser og favner sentrale verdikjeder knyttet til produksjon av blant annet mat, fôr, klær, materialer, kjemikalier og bioenergi.

Rapporten følger opp den første bioøkonomi-rapporten fra 2015 og regjeringens nasjonale strategi for bioøkonomien. Sentrale mål i bioøkonomistrategien er behovet for å å øke verdiskaping og sysselsetting i et grønt skifte, å redusere klimagassutslipp og  å sikre en mer effektiv og bærekraftig ressursutnyttelse.

Read More

23 Nov

Innovasjon Norge legger frem rapport om ren energi i det grønne skiftet

Den nye Drømmeløfts-rapporten fra Innovasjon Norge presenterer norsk næringslivs muligheter innenfor produksjon og bruk av ren energi og gir råd om hvordan Norge kan erobre globale markeder på dette området.

Forside med bilde av barn og vindmøller

Den nye rapporten om mulighetsområdet ren energi.

Rapporten kan lastes ned her! (PDF)

Her er noen av anbefalingene fra rapporten:

Rapporten presenterer en visjon om et Norge der nesten alt energiforbruk er basert på ren elektrisitet.

Alt bør drives av ren norsk strøm. Det gjelder også transportsektoren. Etter 2023 bør kun nye biler med nullutslipp tillates solgt i Norge. Vi trenger flere elektriske ferger og skip i norske fjorder og norske farvann.

Norge må være attraktivt for utenlandske selskaper både når det gjelder kjøp av varer og tjenester og investeringer i norsk næringsliv.

Virkemiddelapparatet må hjelpe flere norske bedrifter ut i verden, slik at de kan få brynet seg i konkurransen, finne ny kunnskap og vinne nye markeder. Verden bør  bli et «hjemmemarked» for norsk teknologi- og tjenesteleverandører.

I rapporten understrekes det at det offentlige må gå foran som en krevende bruker og en krevende lovgiver. Slik kan det offentlige være med på å stimulere til innovasjon i norsk næringsliv. For eksempel kan man allerede nå stille krav om at alle nye offentlige bygg skal være nullutslippsbygg.

I rapporten argumenteres det også for at Norge bør bruke mye av vannkraften til bærekraftig industriproduksjon hjemme, fremfor å eksportere mer av den til utlandet.

Du finner alle Innovasjon Norges innovasjonspolitiske anbefalinger for mulighetsområdet ren energi i del 5 av rapporten.

 

22 May

Rapport om innovasjon og vekst i norsk bioøkonomi

Ung spire (foto: Li Ding)

Som del i arbeidet med Drømmeløftet har Innovasjon Norges egne eksperter laget en rapport om  innovasjon i bioøkonomien.

Den er delvis en sammenstilling av eksterne og interne innspill, og bygger samtidig på tidligere strategiprosesser og det arbeidet som Innovasjon Norge har gjort på dette området de siste årene.

Bioøkonomi er et begrep som beskriver en bred internasjonal trend
og utviklingen mot et samfunn med større bærekraft. Bioøkonomien
vil være en viktig bidragsyter for å imøtekomme globale utfordringer innen klima og befolkningsvekst.

Grunnleggende sett handler bioøkonomi om verdiskaping knyttet til
kretsløpet av bio-baserte produkter i samfunnet, dvs. produkter som er basert på biologisk karbon.

Den favner med andre ord en utrolig mengde verdikjeder fra mat til kjemiske produkter, materialer og energi, som samlet dekker en vesentlig del av våre materielle behov.

Bioøkonomien bygger på de tradisjonelle bionæringer, som landbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk. Samtidig beskriver fremtidens bioøkonomi en industriell revolusjon der produkter og energi produsert fra fossilt karbon (olje, gass, kull) erstattes med produkter baserte på fornybare råvarer.

Dette er det grønne skiftet, fra sort til grønt karbon.

Last ned: Bioøkonomien underrapport Drømmeløftet

Foto:  Li Ding

21 May

Innovasjon for fornybar energi – Norges muligheter

Norske vindmøller (foto: Lars-Ove Lund)

I et drøftingsnotat til Drømmeløftet identifiserer spesialrådgiver Tor Muhlbradt i Innovasjon Norge en rekke utfordringer knyttet til utviklingen av den norske næringen for fornybar energi:

  • Elsertifikatene fremmer investeringer i kjent teknologi og de mest kostnadseffektive løsningene for fornybar energi, som er vannkraft og vind i Norge.
  • Manglende norsk hjemmemarked for nye løsninger
  • Forventet kraftoverskudd fram til 2020-2025
  • Leverandørene trenger et hjemmemarked for å vise at man kan, og ha referanseprosjekter.
  • Leverandørene går inn og ut av fornybar markedet, avhengig av aktiviteten innen olje og gass som har mye høyere betalingsevne
  • Mange av Norges viktigste handelspartnere har eller ønsker å bygge opp en stor leverandørindustri, og nasjonale kraftselskaper foretrekker sine nasjonale leverandører
  • For å få effekt av AMS, utbredelse av små fornybare energianlegg i hjem eller industri, eller lagringssystemer for energi må myndighetene lage mekanismer hvor dette kan lønnsomt kobles til det større kraftsystemet. I dag er ikke disse mekanismene tilstede.
  • Mangel på venturekapital. Årsaken er dårlig suksess med fornybare prosjekter, høye investeringer, høy politisk risiko og langt fram til kommersialisering (ofte 10 år fra ide til første referanseanlegg)
  • Norge bruker mye penger på å utvikle teknologi, men lite på kommersialisering og ta løsningene ut i verden

Notatet inneholder en drøfting av nåsituasjonen for næringen; det ser på systemssvikt og manglende sammenheng i politikken og kommer med forslag til tiltak.

Last ned: Drømmeløftet fornybar energi

19 May

Hurum, den grønne kommunen

Hurum (foto: Hans Olav Lien, Creative Commons)

Hvordan kan Hurum kommune bruke grønn vekst og bærekraftig utvikling som nøkkel til økt konkurransekraft?

 Hurum brukte Drømmeløftet til å diskutere kommunens fremtid som en grønn kommune.

Mange muligheter ble identifisert, herunder:

  • Å bygge videre på Statkrafts bioenergi satsning for å skape nye muligheter innenfor bioøkonomi.
  • Etablere en nasjonal pilot for utslippsfri fjordtransport.
  • Utforske klyngetenkning for å støtte eksisterende prosjekter og skape grobunn for lokal innovasjon og arbeidsplasser.
  • Bruke mulighetene kommunen har som eier, og storforbruker av varer og tjenester
  • Utnytte potensialet som ligger i attraktiv beliggenhet og en engasjert lokalbefolkning.

 

Last ned rapporten her: Hurum og drømmeløftet

Foto: Hurum (foto: Hans Olav Lien, Creative Commons)

18 May

Fornybarnæringene frem mot 2050

Kraftmaster (foto: Svein Otto Jacobesen)

Norsk Klimastiftelse har mottatt skriftlige innspill fra representanter fra Bellona, StormGeo, NOBIO, SINTEF og CMR og sendt dem videre til Innovasjon Norge.

I innspillet skriver CMR blant annet at:

«Nullutslippsskipsfart bør behandles som en egen næring. Ved å stille krav til bruk av nullutslippsteknologi vil man kunne etablere et hjemmemarked. Dette vil igjen bidra til å bygge opp en nasjonal leverandørtjeneste som kan eksportere teknologi og tjenester.

Man må tenke verdiskapning i hele verdikjeden fra produksjon til forbruk: Read More

%d bloggere liker dette: