21 May

Et blikk inn i Drømmeløftet

Himmeltrapp (foto: ValentinaPhotos)

Her gir vi et lite innblikk i hva deltakerne på drømmeløfts-arrangementene har vært opptatt av.

Av Per Koch, Innovasjon Norge

Utgangspunktet for Drømmeløftet var:

  • Erkjennelsen av at Norge og verden står overfor en rekke store utfordringer,
  • erkjennelsen av at disse utfordringene krever omstilling,
  • og forståelsen  av at omstilling krever innovasjon.

Innovasjon Norge inviterte til en innovasjonspolitisk dugnad der vi ba bedrifter, organisasjoner og enkeltmennesker fortelle oss om utfordringer og muligheter for norsk næringsliv og norsk samfunnsliv.

Og vi ba dem om å komme med forslag til hva vil kan gjøre annerledes.

På tre og en halv måned ble det arrangert over 80 arrangementer over hele verden, med mer enn 3500 deltakere.

Vi har fått referater fra de aller fleste arrangementene. Vi har fått skriftlige innspill fra en lang rekke sentrale aktører. I tillegg har Innovasjon Norge produsert en rekke notater og rapporter innomhus.

Deltakerne

Praktisk talt alle næringer har vært representert. Vi har hatt med folk fra små enkeltmannsforetak til representanter for store bedrifter som DNV GL, Statoil og Telenor.

Næringslivets og arbeidslivets interesseorganisasjoner har vært med på mange av møtene. Vi hadde, for eksempel,  et eget arrangement med lederne i LO og NHO. Virke arrangerte sitt eget drømmeløft.

Men Drømmeløftet har engasjert lang ut over næringslivet. Vi har hatt med offentlige etater som Husbanken, difi, DOGA, Forskningsrådet og Helsedirektoratet og frivillige organisasjoner som Bellona og Klimastiftelsen.

Tenketankene har vært med, herunder Civita, Agenda og Skaperkraft.

Universitetene og høgskolene har også vært med. NTNU og NMBU leverte for eksempel egne innspill.

Vi er glade for å se at ungdommen ville være med: Ungt entreprenørskap, Start, Fremtidscampen i Trondheim, de videregående skolene i Asker og andre har arrangert drømmeløfts-sesjoner og levert skriftlige innspill.

Fremtidscamp foreslår for eksempel at det skal opprettes et utvalg med unge medlemmer kalt Innovativ Ungdom som kan gi Innovasjon Norge råd.

Og politikerne har vært der: Statsråder og statssekretærer, og folk fra Storting, fylkeskommuner, kommuner og partier.

Drømmeløftet har også vært et fenomen i sosiale media som twitter og Facebook, med engasjert debatt.

Hva har vi lært?

Med 3500 deltakere og bortimot 100 referater og skriftlige innspill er det umulig for oss å gi dere et heldekkende bilde av hva deltakerne har fortalt oss i en enkelt bloggpost.

I hovedrapporten har vi forsøkt å formidle bredden i alt det som har skjedd. Den gir eksempler på mye av det vi har lært.

Her skal vi gi dere noen få smakebiter.

Behov for omstilling

Det er bred konsensus om at det er behov for omstilling, og det vises da spesielt til prisfallet på olje og gass og behovet for å få frem andre, innovative og eksportrettede aktiviteter.

Det er ikke dermed sagt at deltakerne tror oljealderen er over. Mange har minnet oss om at petroleum vil være en sentral del av hva vi gjør i mange tiår fremover. Men vi må sikre oss eksportinntekter som kompenserer for nedgangen utaskjærs.

Tro på norsk innovasjonsevne

På tross av dette er det lite panikk og krisestemning. Mange av møtene er preget av sterk selvtillit, både på næringslivets og samfunnslivets vegne.

Det vises blant annet til at vi har en godt utdannet befolkning og gode og stabile sosiale og politiske rammebetingelser som reduserer risiko og gjør det lettere for folk å prøve noe nytt.

Kort sagt: Mange klager på janteloven, men få synes å være preget av den.

Bærekrafts-utfordringer er bærekrafts-muligheter

Dette medfører også at mange har troen på at norsk næringsliv kan bidra til å løse mange av de sosiale og miljømessige utfordringene som mange har identifisert.

Mange snakker for eksempel om å bruke kompetansen utviklet i Nordsjøen til å utvikle nye bærekraftige energiløsninger.

Det er mye snakk om å dreie mer av matproduksjonen i bærekraftig retning og samtidig utvikle nye blå og grønne produkter og tjenester.

Samfunnsinnovasjon står høyt på agendaen hos mange.

Og mange argumenterer for at velferdsutfordringene representerer nye markeder for norsk næringsliv og ikke bare utgiftsposter på statsbudsjettet.

Samspill og læring

Ikke overraskende er mange opptatt av samarbeid og kunnskapsspredning. De etterlyser mer forskning, nye institusjoner for kobling mellom forskning og næringsliv, flere demoanlegg og en økt innsats for å styrke næringsmiljøene over hele landet.

Mange opptatt av finansiering, spesielt for entreprenører.

Det er fortsatt mange som mener det er alt for vanskelig å få tak i risikokapital i de tidlige fasene av det å etablere ny virksomhet. Selv om det er mye kapital i systemet, virker det som om mange investorer vegrer seg for å investere på områder de ikke kjenner godt. Mange etterlyser derfor mer lån og tilskudd fra det offentlige. Og de ber også om at de offentlige institusjonene må få lov til å ta høyere risiko.

Vi har også fått flere forslag om skattelettelser og skatteincentiver. Mange mener det er noe galt med et system som får folk til å investere mer i eiendom enn fremtidens næringsliv.

Nytt ut av gammelt

Mange peker på nødvendigheten av å ta utgangspunkt i eksisterende kompetanse og eksisterende næringer og næringsklynger.

Men det stopper dem ikke fra å peke på områder som fortjener økt oppmerksomhet i innovasjonspolitikken. Dette gjelder ikke minst innovasjon i og for offentlig sektor, sosial innovasjon, bruk av roboter og big data, varehandel og innovasjon i og med de kulturelle og kreative næringene.

Mer helhetlig innovasjonspolitikk

På politikksiden er det flere som ber om en bedre koordinering av politiske tiltak. Flere peker på eksempler der et godt initiativ fra ett sted i systemet fort blir undergravet av et annet vedtak fattet et annet sted i det politiske apparatet.

I det hele tatt er det mange som etterlyser klarere mer visjonære politiske strategier for hvordan omstillingen i norsk økonomi kan finne sted. Men når det et sagt, er det også dem som er skeptiske til politikernes evne til å ta slike valg.

Mange er også frustrert over manglende samarbeid mellom ulike bedrifter og ulike næringslivsorganisasjoner. Hver er opptatt av sitt og for få ser på felleskapets samlede behov, sier de.

Mange ber videre  Innovasjon Norge og andre om å forenkle saksbehandlingen og gjøre et lettere å finne frem i virkemiddelapparatet.

Markedsforståelse og internasjonalisering

Vi engasjerte våre egne utekontorer og mange av ambassadene til å arrangere drømmeløft rundt om i verden, noe som har ført til mange interessante forslag om hvordan vi kan få flere bedrifter til å bli mer ambisiøse og satse på de internasjonale markedene.

Klarer vi det kan vi også få flere småbedrifter til å vokse.

Det er kommet forslag til hvordan vi kan styrke næringslivets internasjonale markedskompetanse. Andre ser på behovet for å profilere Norge som en attraktiv destinasjon, både for turister og utenlandske investorer.

Drømmeløftet.no

For å sikre at dere også får tilgang til mye av det som ligger under har vi opprettet drømmeløftet.no.

Vi har allerede lagt ut flere innspill og rapporter, og vi kommer til å legge ut mer i løpet av de nærmeste månedene.

Se også:

English language version of this post.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

%d bloggere liker dette: